Her kommer alt i omvendt rekkefölge. Det siste först. Jeg er dum som en struts, og burde gjemme hodet mitt i sanda, men jeg velger aa heller skrive litt, selv om det krever sitt av deg som leser. Nettopp fordi; det siste först. Det nyeste bildet kommer her; först. Og det bildet som skulle ha värt först kommer altsaa helt i bunnen av bloggen. Men siden hodet ditt sikkert henger bedre paa plass enn hva mitt gjör, saa regner jeg med at det gaar bedre med deg enn med meg. Derfor lar jeg det väre som det er. Det er ogsaa en avgjörende faktor at det har tatt meg tre timer aa laste ned alle bildene, og jeg har ikke tenkt aa gjöre det en gang til bare for aa snu alt rette veien....Men her er altsaa Max med en smaagris paa armen. Vi skal en gang ha saanne igjen. Det har han lovet.
Her er enden paa godterikampen i bursdagen Hedda var i i gaar. Hva? Vet du ikke at Hedda var i bursdag i gaar?? Kan väre fordi bildene kommer i omvendt rekkefölge denne gang. Som sagt... Men dette er altsaa resultatet av kampen om godteriet. Heddas resultat.
Oi!! Masse godteri i prinsessepose. Kunne det värt bedre?
Og her er kampen i gang. Pappfiguren har sprukket, og barn (og voksne!!) velter under og over hverandre for aa faa grafset til seg mest godteri som renner ut av pappfiguren. Galskap. Reine ku-slippet.
Her blir pappfiguren tömt utover gulvet etter at det gikk hull paa den. Masse hyling og vill jubel. Neste gang tar vi med sverd og revolver.
Dette er snehvit-pappfiguren, FÖR den ble slaatt i stykker. Den henges i taket og er stappfull av godteri. Saa slaar barna i tur og orden paa figuren med en trepinne / kjepp, helt til det gaar hull pa den, og alle menneskene blir transformert til kjempende godterimonstre.
Hedda i aksjon.
Hedda hviler ut etter alle lekene og konkurransene. Ho har akkurat sunget "rock'n roll, fiskeboll'" i sangkonkurransen, og vunnet en Ole Brumm-blyant. Naa er det tid for kaker.
Snehvitfiguren henger i taket og frister de smaa. Og de store.
Det danses.
Hedda syntes det var stas med rockeringene. Er ho ikke vakker, lille prinsessa??
Festen. Og festplassen.
Det ble organisert flere leker og danser for barna. Hedda var selvfölgelig litt engstelig for aa faa guttelus da ho maatte holde en gutt i haanda. Ikke helt fornöyd i dette öyeblikket, men maa man saa maa man
Kaste-konkurranse. Det er om aa gjöre aa treffe ringen flest ganger med tre baller. Hedda kom paa 2.plass, med to treff.
Her kaster ho. Dama i bakgrunnen med rosa topp og hvitt skjört er "la negra", som betyr "kone" paa spansk, enn hvor mye nedverdigende og rasistisk det höres ut. Men Isabel er altsaa kona - la negra, til Ivan. Ho inviterte oss i bursdagen som ble holdt av söstra hennes, for hennes barnebarn, som kan sees som snehvit i bakgrunnen.
Max ble selvfölgelig veldig interessert i selskapet da han fikk se at det skulle bli servert mat. Max, la negra og söstra til la negra.
Jenta som hadde bursdag. 3 aar. Ho skjönte ingenting stakkar, og hadde vel egentlig ingen moro av hverken leker eller konkurranser. Ho bare spiste godteri, og det er jo ikke uvanlig at barn gjör her i Costa Rica da. 24-7.
Hedda spiser godteri ogsaa. Velkomstgaven var en godtepose. Selvfölgelig. Vi er jo tross alt i Costa Rica. Mini-Amerika.
Har jeg ikke fin tiara?? Hedda er superstolt.
En veldig blid prinsesse som har pynta seg for aa dra paa ball..
Ny dag. Eller slutten av en ny dag ettersom bildene kommer bakvendt. Her spiser Hedda sukker-rör. Ho tygger sukkerrör er mer riktig aa si. Man tygger paa pinnen til saften er borte, og spytter ut "treverket" etterpaa. Veldig sött selvfölgelig. Kvalmende sött. Men interessant.
Ivan spikker av barken.
Ivan er paa vei opp i sukkerrörsplantasjen for aa hente en plante til oss.
Dette er altsaa en typisk sukkerrörsplantasje. Dyrkes litt opp i höyden her, men kan sees overalt. Spesielt paa Cuba var det mange.
Dette var brua si!! Vi tok en kjöretur gjennom skogen for aa kikke litt, og dette var da brua vi maatte over. Den var redselsfull. Hedda og jeg gikk paa beina vaare over brua, Max kjörte og Ivan dirigerte. Under renner det en stri elv.
Enda en bru. Förste gang jeg saa en ordentelig hengebru. Den lignet paa den som er med i filmen om Bernard og Bianka, og Madam Medusa. Veldig eksotisk og flott aa se paa, men det var helt greit aa staa paa bakken aa se.
Senere samme dag (nei, det maa ha värt dagen för dette, siden bildene kommer omvendt) hadde Hedda og jeg en jentetur til byen, og vi spiste pizza og is, og kjöpte öredobber til den nye tiara'n til Hedda. Prinsesse for alle pengene.
Dagen för det igjen var vi i zoo. Et lite men hyggelig zoo ca 20 minutter med buss utenfor byen. Mange frittgaaende dyr, men ogsaa, sörgelig nok, mange dyr i smaa, smaa bur. Som apene f.eks. De er jo vant til aa slenge seg fra tre til tre. Her hadde de 2 X 3 m aa "boltre" seg paa. Samme som jaguaren, pumaen og begge geopardene. Alle kattedyr som kan springe kilometer paa kilometer. Men mange av dyra her var syke eller gamle og döende, og hadde faatt et siste hjem her fordi de ikke lenger kunne klare seg i naturen. Saa alt i alt var det et helt greit sted aa besöke og supplere med inngangspenger, som var paa "hele" 30 kroner for begge to.
Fine blomster? Blomsten i midten er av det kjöttetende slaget...
Et vakkert eksemplar som baade var lekent og interessert, men trist nok bare hadde 2X3 meter aa gaa paa. Dette var nok det kjedeligste eksempelet vi saa tror jeg.
Lövinnen Rosie derimot, hadde en hel park (inngjerdet selvf.) for seg selv, og laa og dormet i skyggen oppaa hulen sin.
Jeg er stadig like fasinert av disse halvstore, arbeidsomme maurene, som lager skikkelige traakka stier der de dag etter dag, time etter time, bärer biter av löv og blader som de har värt höyt oppe i et tre og kutta i stykker.
Vi gikk forbi en dam, og plutselig dukka denne karen opp rett paa innsiden av gjerdet.
En tapir. Verdens dummeste dyr sies det. Denne her virket ikke saa spesielt dum, og var baade interessert i oss (da kan den vel ikke väre dum??) og i maten som laa paa bakken. Den oppförte seg omtrent som en gris, og kom bort til gjerdet for aa lukte paa oss med löftet "snabel". Snodig dyr. Lever i Amazonas-omraadet og ser ut som en blanding mellom en liten elefant og en gris. Men med en smule mindre intelligens om man skal tro noen gitte eksemplarer av arten homosapiens.
Huset til Herr Tapir.
En flott og SVÄR sommerfugl som satt seg paa et tre rett foran oss. Det er mengder av sommerfugler her akkurat naa, og noen er sväre som kaffekopper, med knalle farger og rene tegninger. Denne her var mer blass og brun i fargen, men i dag besökte Hedda og jeg en sommerfuglhage hjemme i Atenas, hvor de har sväre, blaa sommerfugler som svever rundt, og det var litt av et syn blant alle blomstene! Vi har nok aldri sett saa mange sommerfugler som det er hjemme i hagen og langs veiene her akkurat naa. Er vel tiden da. Sommerfugltiden.
Et av de frittgaaende raadyra i parken. I zoo altsaa.
Her har vi nesten akkurat kommet inn i zoo. Det var fine stier og gaa paa. Nesten som aa vandre i en park.
En gul kjempe-edderkopp som ogsaa levde fritt inne blant buskaset. I diameter inkludert beina var den omtrent paa str med tarantellaene vi har hatt i hus, men de som er tynne og skarpe i fargene ser saa mye, mye skumlere ut! Sikkert med mening ogsaa. Derfor den skarpe fargen kanskje.
Her er vi innenfor inngangen. Mange skilt som viser vei, og som opplyser om at man ikke bör kaste söppel i naturen. Costa Rica er saa flinke paa det naar det kommer til turister og turiststeder, mens ser man hvordan lokalbefolkningen forsöpler gater og natur kan man nesten vri seg i sinne av denne dobbeltmoralen som virker latterlig med tanke paa at Costa Rica gaar inn for aa bli det förste karbonfri landet för 2012.
En liten kjöretur vi hadde dagen för vi var i zoo. Her er en gribb, og paa bilde under har vi byttet. Eller söpla. Eller kadaveret er kanskje det närmeste man kan komme.
Dette er en armadillo. En liten gris med panser paa ryggen. Denne var vel ca 50-60 cm lang med halen, men de kan bli opptil 1,5 m lange, og veie opp til 55 kilo! De lever i sentral- og sör Amerika, og siden de har en lei tendens til aa bli kjört over av biler saa har de faatt kallenavnet "Hillbilly Speed Bump".
För vi fant armadilloen var vi paa oppdagelsesferd innover i fjellet, paa smaa, steinete veier. Vi har en fantastisk, röd, russisk jeep, bare saa det er sagt. Ho svikter aldri! Her er vi i norskt landskap, og Hedda plukker blomster. Igjen. Ho er saa glad i det, og her i fjellet fant vi baade "norske" smörblomster og saanne gule som ho plukker her, som ikke er lövetann, men som ligner veldig. Og de luktet saa Norge!!
Disse gjör sitt for at vi ikke skal bli helt fornorsket mens vi er i fjellheimen her. For overalt vokser de, disse snylterne. Höyt oppe i lövträr, i palmer og som her; rett og slett bare paa en gjerdepaale.
Utsikt over Qiudad Quesada.
Kunne ikke dette värt i Norge kanskje?
Hedda og Neron (Nero ville vi ha sagt) i bilen til Ivan. Neron er en artig skrue altsaa. Det finnes nok ingen som han i hele Costa Rica. Han er utrolig snill, veldig veloppdragen, uskyldig og morsom, og klin kokos. El loco, kaller de ham. Gärningen. Tror ikke han vet om han er hund, katt eller gaas for den slags skyld. Han er enestaaende.
Her er vi paa vei tilbake til bilen, etter endt dag paa stranda (ja, her gaar det fort fra storby til strand!). Vi har värt paa grill- og badetur i Punta Leona, ca 1 time og 20 minutters kjöring fra Atenas. Og her er igjen et bilde av disse rare bladbärende maurene, der de vandrer oppover en trestamme.
Siste bilde fra stranda. En bikube. Eller i hvertfall en kube. De var helt svarte de "biene" jeg saa, og likna vel mest paa fluer, saa det kan väre noe parasittliknende greier. Treparasitter kan ogsaa lage kuber. Eller overta gamle bikuber.
OK. Her maa du ta paa deg brillene mimmi, for dette er smaatt. Men her vi faktisk midt i et storslaat maaltid for de helt fantastiske "Amazonas papegöyene". De röde og blaa. De finnes her paa kysten av Stillehavet, og kommer seilende gjennom lufta i par, som tatt rett ut fra en tegneserie. Det ser ut som de ikke passer inn i naturen i det hele tatt, for de er bare for store og for röde. De er helt utrolige. Ved siden av elvene i Costa Rica saa maa dette väre det mest fantastiske synet for enhver aa faa se. Meeen... ikke like lett aa faa öye paa de paa bildet her. De sitter paa toppen av treet midt paa bildet.
Her er tre-fire stykker. En holder paa aa lette. Litt dumt lys, for de satt paa "gale" siden av treet da jeg skulle ta bildet.
Her flyr en ut av treet. Pröv aa forstörre bildet?
Vi griller paa stranda!
Oi, oi, oi som vi kommer til aa savne strendene her. Og väret.
Det er fortsatt veldig, veldig varmt her, og naar sola staar paa (som den gjör hver dag fra tidlig morgen til ca kl 15) maa man finne sin plass i skyggen.
Paa vei til vulkanen Barva en annen dag. Nasjonalparken var desverre stengt da vi kom, men det gjorde ikke noe, for vi hadde ikke akkurat planlagt aa dra hit, saa vi hadde ikke med noen klär eller noe. I fjellene her er det ganske kaldt faktisk, saa man maa ha langbukse og genser i denne parken i hvertfall. Bedre lykke og planlegging neste gang.
Ö??
Max klipper gresset. Greit aa holde slanger og tarantellaer borte paa denne maaten vel? Vet ikke hva som skremmer de mest til slutt; det korte gresset, eller han som klipper det..
Vi er paa gartneriet langs veien til Atenas for aa kjöpe timian og basilikum og mint. Hedda er helt i hundre. Blomster!!
Vi deiset innom San Jose en dag ogsaa, for aa levere en bryllupsgave for Audun, han som eier og driver naturbarnehagen til Hedda hjemme i Norge. Han sendte med Max en gave som var fra noen han kjenner, til en kirurg paa et sykehus i hovedstaden. Max dro paa sykehuset mens Hedda og jeg gikk i kirken.
Her er en av shopping-gatene i San jose. Stressa by, men mange morsomme butikker.
Hedda er veldig opptatt av om det gjör vondere aa faa spiker gjennom hendene og beina, enn aa brenne seg paa haanda naar man er 2 aar... Ho snakker fält om Jesus, og jeg forteller. Alt jeg kan. Og det er jo mengder. Ivan og familien er religiöse og ber for maten, saa Hedda syntes ikke ho kunne väre daarligere sist vi besökte de, da jeg sa at de takket gud for maten. Saa ho begynte aa be ho ogsaa, og takket gud for Nisepus og Niva (den röde, russiske jeepen). Og det er kanskje like greit. At noen fra oven har en finger med i spillet naar man humper rundt paa steinete veier i en haug av en bil fra 1980, att paa til bygget i Russland.
Det var en flott kirke Jesus hang i.
En av de nyinnkjöpte barna. Det ser ikke ut som at hannkaninene hadde noe lykke med seg i all aktiviteten de tilbakela i buret för de ble spist, saa vi kjöpte like saa godt to barn. Mulig vi gir de til Ivan naar vi reiser herfra. De er for smaa til aa spises.
Denne lille har kröpet inn i hullet til en lecablokk.
De to brune, store er jenter og lever enda. Den hvite spiste vi i slutten av juli, og den lille er broren til lille Leca.
Det var det. Neste gang skal jeg gjöre mitt for at bildene skal komme i rett rekkefölge! God natt Norge. Vi kommer snart hjem med kofferten full av kaffe og chilero.
