12.mai var det tog og "17.-mai-feiring" i barnehagen. Alle barna (untatt de veldig små) gikk i tog fra barnehagehuset til lavvoen, med hjemmetegna flagg og barnehagens fane. Foreldre, besteforeldre, onkler, tanter, venner og bekjente - alle var invitert, og hadde tatt plass langs ruta for å rope hurra til sine.
Skolebarna gikk først. Sander og Benjamin bar fanen. Hedda på venstre side av bildet, med rosa/brun jakke.
Fornøyd barnehagejente på siste året. Neste år er det 17.mai-tog med skolen...
Alle spiste pølser ved lavvoen etter toget. Skolebarna sto for serveringen. Hedda hadde med seg mimmi, Max, moffa, onkel Roger og meg.
Skolejentene serverte is fra "vedhytta".
Pin-up eller lollipop? Her er det Emma som får is av Hedda.
Så var det tid for leker på parkeringsplassen. Første lek var for pappa'er og andre "voksne" mannfolk. Det var bare to sporty menn til stede, så det måtte spes på med noen store gutter fra barnehagen også.
Konkurransen gikk ut på at to-og-to skulle bindes sammen i beina og "løpe" omkapp med de andre parene. Stikkordet var nok teamwork med mye knall og fall og latter.
Så var det offisielt barnas tur. Hedda og Luna skulle samarbeide. Det gikk ikke likere med dem enn de andre, men moro var det. Og ingen sure miner selv om de tapte.
Klar - ferdig - gå!
Hedda og Luna holder seg fortsatt på beina.
Potetløp er populært.
Og Hedda greide seg bra. Tunga ute hver gang...
Og så; avsluttende sekkeløp for de store. Ansatt VS eier.
Audun ramla ved enden, og Max har tatt ledelsen på vegne av de ansatte.
.... og vant. Ikke overlegent, men han vant.
Benjamin og Julian i sekkeløp for barna. Hedda heier alt ho kan.
17. mai 2010!!
16.mai bakte jeg 17.mai-bløtkake. Hadde sett bilde i et ukeblad, og ble ganske stolt av resultatet :)
17.mai sto jeg opp kl 07, pyntet, hang ut flagg og dekket til frokost. Vi spiste kl 08, og kl 09 kom mimmi for å hjelpe til med påkledning av bunader.
Hedda får "17.mai-gave" på senga; diverse blåser og ballonger og flagg.
Max fikk ingen gave på senga, men ble vekket av Heddas største blåsesalutt kl 08.
Kl. 10 var vi ferdig pynta og klare for fotografering. Noen tårer ble felt av ren stolthet og ære, når Hedda for første gang sin bunad skulle bære ;-)
Max hadde pynta seg også. Jeg fant frem klær og til og med en 17.mai-sløyfe til han. Så fikk han hvitvin i premie siden han velvillig gikk med på å bære norske farger for 3.året :)
Hedda på terrassen. Nypynta både den og ho. Lyktene som henger over bordet er fra Costa Rica. De kjøpte vi der i forkant av deres nasjonaldag 14. september.
Bunadsjentene. Hedda var veldig stolt av bunaden sin.
Og Nisepus fikk sløyfe.... Ho sov bort det meste av dagen, men tok seg en triumfrunde i nabolaget utpå kveldinga. Sikkert for å vise fram sløyfa si.
Kl 10:45 skulle barnetoget gå på Vollen. Det var oppholdsvær og ikke så kaldt, og vi fikk en fin-fin plass på hjørnet ved skolen.
Det var mange oppmøtte på Vollen dette året. Moro med bygdetreff ;)
To vakre, vakre bestevenninner.
... som fikk penger til is, men kom tilbake med sukkerspinn i boks.... Og jeg som hadde glemt å ta med våtservietter. God det var vask og vann i samfunnshuset.
Hedda skal være med på potetløp som naboen vår Nils Morten står for.
Hedda i ledelsen - foreløpig. Den lille jenta bak kom passerte i full firsprang etter noen meter - med poteta godt plantet i den ene lanken, og skjea i den andre... Hadde ikke helt skjønt det kanskje, men jeg tror ikke juksing ble sett så strengt på denne dagen..
Det vanket medalje til alle deltagerne, uansett juks og plassering. Svære medaljer!
Sjekk den medaljen da! Ikke rart man er stolt! Og det beste var at den kunne spises også!!
Etter toget samlet det seg mange mennesker foran scenen. Noen hadde med seg små bord og stoler og mat. Og noen handlet i kiosken :)
Hedda fikk gassballong som etter 10 minutter skled ut av snora si og forsvant. Vi klaga i gassballongteltet, for det hjalp ikke så mye at de hadde festa lodd i enden når de ikke hadde festa ballongen til snora skikkelig. Så vi fikk en ny :)
Etter toget dro vi hjem til oss, hvor vi fikk besøk av moffa, onkel Roger, tante Marie og broren til tante Marie. Onkel Roger hadde satt istand grombilen for anledningen. Vi er litt missunnelige...
Hedda arrangerte potetløp i hagen, mellom onkel Roger og moffa.
Her går det unna! Rundt stolpen til naboen, gjennom hekken og tilbake over plenen. Onkel er i ledelsen!
Heia, heia!
Hedda avgjorde at det var onkel Roger som gikk av med potetseieren (uten å jukse dette året). Han ble tildelt det som var igjen av den svære medaljen Hedda hadde fått for samme innsats tidligere på dagen; papiret.
Vi fikk æren av å bli med på en liten rundtur med grombilen. Folk stoppet og smilte da vi "dro" forbi i 50 km/t. Stilig. Ønsker meg en sånn bil.
Pølsefest på terrassen. Ikke noe regn så langt!
Etter pølse- og kakefesten dro vi på tivoli. Noen hadde gleda seg fælt til det... Her står Hedda og mimmi i kø for å få bli med pariserhjulet. Tilbakemelding etter turen (Hedda): litt kjedelig.
Her får ho heller brynet seg på en voksenaktivitet; en "karusell" som går fortere enn fortest rundt både forlengs og baklengs, mens den hopper opp og ned. Ho er jammen ikke skuggeredd denne 5-åringen vår! Tilbakemelding etter turen: kjempegøy!! Mer??
Hedda og mimmi i pariserhjulet.
Og her er Hedda og Max oppe i "karusellen" for 2. gang! Begge holder på å le seg ihjel. Hedda var desidert den minste ombord.
En karusellpause må til når hver aktivitet koster 50,- per pers. Her fisker Hedda bamsepose. En mus på en ost ble "premien".
Så var det tid for tivoliets "hovedattraksjon"; en svær "huske" som gikk rundt og rundt, oppned og opp og ned. Kjempeskummel! Men Hedda spurte hundre ganger om ikke ho kunne få kjøre, og siden ho ble målt til å være akkurat stor nok fikk ho lov. Jeg var kvalm og magesyk der jeg sto på bakken og angret.
og verre skulle det bli. Jeg så for meg hvordan ho skled ut av bøylene som skulle holde ho fast. Dette var dumt. Og skummelt. Men det gikk heldigvis bra. Ho hadde IKKE fått lov til å kjøre den igjen for å si det sånn. Max ble syk i magen oppi der, og han sa at omtrent halvparten av de voksne ombord (det var jo kun voksne og ungdommer som kjørte, pluss Hedda....) var grønne i ansiktene. Men ikke Hedda. Ho hadde riktignok stoppet å prate på et visst punkt, men tilbakemeldingen på turen var: gøy! En gang til??
Så en litt roligere aktivitet; trampoline. Jeg pustet rolig igjen.
Er ho ikke bare utrolig vakker - store-lille mai-jenta mi!!
