Prinsesse Hedda med tiara og blaa "brudekjole" - som ho kaller det selv. Ho er veldig stolt av kjolene sine, og elsker aa danse med krone og kjole paa.
Ho ville gjerne at jeg skulleta et bilde av den rosa prinsessekjolen ogsaa, men ho gadd ikke skifte. Derfor holdes den opp saann som dette, etter eget initiativ.
Hedda var sykepleier for denne sommerfuglen i en dag. Den döde desverre likevel.
Det bakes og lages grillspyd (ikke av deig men av grönnsaker og svinekjött). Hedda likte ikke saa godt aa ta paa kjöttet först, men etterhvert gikk det fint. Litt klissetet vet du!
Hedda leker gutt i bassenget sitt....
Dagen etter at Gudrun (Gogo) og Ellen kom pa besök. Gogo er mamma'n til Max, og Ellen er kusina hans. De skulle väre paa besök her i fjorten dager, og kom den 20.08.
Her er vi paa grilltur ved en steinbro ca 20 minutters kjöring hjemmenifra. Vi grillet deilige bratwurst som Gogo hadde med, og Hedda fikk Tysklands-wiener og greier. Jeg glemte aa pakke grillrista, saa Max maatte improvisere med kaffeplanter.
Det er en fin grillplass vi har funnet. Flott elv og ingen mygg.
Vi har ristet kaffebönner som Max hentet fra andre siden av elven. De smakte faktisk kaffe ogsaa til slutt, enda de ikke var röde og modne.
Hedda griller Tysklands-wiener paa kaffeplantepinne over grillen med kaffeplanterist.
Ja. Mat.
Etterpaa kjörte vi til jernbroa hvor det hoppes i strikk. Familien Lorenz tok bilder mens familien Dövle gjorde det samme. Bare paa hver sin ende av broa. Her har jeg stilt inn kameraet paa selvutlösende, saa vi fikk tatt et mor-og-datter-bilde for en gangs skyld, paa toppen av en stabel med bambus.
Hedda som klatrer paa bambusstabelen.
Vi besökte vulkanen Poas, men fikk ikke sett krateret pga taake. Derimot gikk vi en fin tur gjennom parken, som kan skilte med NESTEN ekte, norsk natur!
Mosesopp.
Et edderkoppnett med smaa regndraaper paa.
Hedda dro med seg Gogo ut i dansen til Latin Amerikansk barne-dansemusikk. Selvfölgelig staselig pyntet med rosa prinsessekjole og tiara. Hedda altsaa.
Vi er paa vei til fra Puntarenas til Montezuma med 14-fergen Tambor II.
Hedda og Baba paa dekk.
Förste kvelden spiste vi paa "Max sin resturant"; Cocolores. Deilig mat og drikke, tordnevär og regn. Akkurat som det skulle väre. Og veeeeeldig varmt selvfölgelig. Vi bodde paa det samme hotellet som vi bodde paa da mimmi, onkel og tante Marie var paa besök.
Gogo og Ellen venter paa maten.
Hedda hadde faatt juice med masse pynt paa, og ho hadde ikke med noen leker, saa da maatte vi leke med det vi hadde for haanden.... Et sugerör og en paraply.
Og det maatte pröves begge veier.
Paa stranda dagen etterpaa. Like fin og hvit "som alltid". Vi fant et sted i skyggen, og det var varmt, varmt, varmt.
Det er ikke saa lett aa se, men Max og Hedda er i vannkanten, mens Gogo er paa vei ned.
Plassen vaar under et tre i skyggen.
Max hadde tatt med en "ny" frukt, og den farget litt....
Hedda er helt gal i vannet. Ho elsker aa surfe paa bölgene inn mot stranda. Men ho har lärt at saa fort vannet begynner aa gaa utover igjen saa maa ho reise seg opp. Det er viktig, for det kan väre styrke i bölgene naar de forlater land igjen. Og ho er saa flink! Og töff!
Det er ikke saa dypt vann, men noen av bölgene kan väre riktig saa store.
Vi tar en badepause med is i byen. De andre har gaatt opp til et fossefall i närheten, som vi hadde sett för, saa vi ble heller hjemme og slappet av litt.
Dagen etter dro vi paa tur til en öy man kunne gaa törrbeint ut til ved lavvann. Her er vi paa stranda för vi begynner aa gaa mot öya.
Og her er den lille öya.
Hedda under en palme paa stranda.
Vi har begynt aa gaa utover mot öya. Fikk beskjed paa veien av noen som var paa vei inn, at höyvanet kom om ca en time, saa vi burde skyndte oss litt.
Endelig paa öya Hedda ved siden av en svär stabel av ödelagte skjell, som en gang värt store som middagstallerkner. Paa öye er det ogsaa en gravplass. Det er vel egentlig det eneste som er paa öya. En gravplass og stein og sand. Og ödelagte skjell.
Paa vei rundt öya.
En artig skapning i tre i sanda.
Ellen og Hedda leter etter skjell i fjära. Naa er vanet paa vei.
Vi er paa plass paa stranda igjen. Noen gikk litt fortere enn andre, men vi kom da alle i maal för veien til öya lukket seg helt.
Baatene er paa vei til aa faa vann under baugen.
Kjedelig aa vente Hedda. Det skulle pauses i ett sett, saa det ble mange lange stunder for baade store og smaa. Men ei strand er vel ikke det verste stedet og vente paa?
De(n) store som kjedet seg fikk tiden til aa gaa ved aa ta bilder av alt og ingenting.
Alt og ingenting.
De(n) smaa som kjedet seg fikk tiden til aa gaa ved aa leke indianer.
Utkledd som Pocahontas. Eller avkledd kanskje?
Etter ventinga var over skulle Niva pröves. Paa land og til vanns.
Snerten bil??
Og her er veien ut til öya borte.
Mye som skal ordnes naar man er paa tur.
Pelikanene hadde ikke stort de skulle ha gjort. De ventet paa mat paa et fat.
Og fatet kom. I form av to menn som renset fisk, og kastet restene ut til fuglene som tydeligvis var vant til denne formen for mating.
Paa vei hjem maatte vi saa klart stoppe for aa se paa tidenes störste tre. Jeg fikk ikke plass til hele treet paa bilde en gang!!
Midt paa bildet sitter en apekatt.
Montezuma "by" bestaar av bare to gater. De to mest sjarmerende gatene i manns minne. Her er gata som förer ut av byen.
Og her er gata ned mot den lille stranda hvor alle baatene legger til i sanda, og hvor Hedda og jeg plukket skjell til smykker en kveld, helt til sola gikk ned.
Paa vei hjem fra Montezuma. Her paa fergekaia, hvor Max i löpet av fem minutter overtok matlaginga paa utsiden. Det grilles og pensles. Og prates selvfölgelig. Til slutt avsluttes det med aa spises. Max er i sitt ess.
Saa vakker. Hedda fikk smykke av Elli. Jeg skal legge inn et bilde av han og Hedda senere. Men Elli er i hvertfall han som vi mötte paa baaten fra Montezuma forrige gang vi var der, sammen med mimmi.
Ferga vi tok var ikke Tambor II, men den lille fergen som bare kan kalles mindre. Ikke liten.
Hedda som blir venner med alle, fikk seg ei venninne paa veien. Ho hadde med seg en kattunge som fikk mye oppmerksomhet.
Klappeleken?
Det maatte stoppes i Puntarenas paa vei hjem ogsaa, for der var det en brygge man ville gaa paa. Men brygga var stengt fordi saa mange vil gaa paa den, saa vi gikk ned paa stranda og tok bilder istedet.
Ogsaa maatte det stoppes ved en grönnsaksbod. De solgte billige meloner og det skulle ikke gaa oss hus forbi. Vi kjöpte 6 vannmeloner, 3 ananaser og 1 kilo av de fruktene som er rödgule med haar paa.
Ved siden av grönssaks- og fruktboden vokste det bananer og mais. Bananer bak og mais foran.
Vannmeloner og frukt med haar paa.
Paa kvelden dagen etter gikk vi tur paa fjellet like ved huset vaart hjemme i Atenas. Kaffeplantasjen hadde begynt aa ta seg opp igjen etter at den ble skjärt ned etter sommeren.
Det slanges mandariner paa vei opp.
Kveldssola laget en pen, lilla himmel da vi gikk hjemover igjen.
Naa er vi i Jaco. Hedda har faatt rockering av mamma'n sin, og den er det moro med baade paa land og til vanns. Ho begynner faktisk aa faa skikkelig dreisen paa det der. Jeg skulle ogsaa pröve, for jeg husker jeg var ganske saa god paa det, men der maatte jeg gi tapt for aara gitt. Makan. Ringen rocka ikke en runde en gang, enda jeg vrikket og hoppet rundt som et mehe.
Ellen og Max i bölgene.
Vi bodde pa "Max sitt " hotell igjen. Ikke saa mye sol som sist, men deilig fordet. Her er Hedda i ferd med aa "stupe" ned i ringen, for aa svömme under vann og saa dukke opp i ringen igjen.
Hvis jeg holdt ringen helt nede paa bunnen saa greide ho fint hver gang aa svömme igjennom den. Ho aapner öynene under vannet naa, og en gang svömte ho igjennom ringen for aa bare snu igjen under vannet og svömme under ringen igjen motsatt vei. Uten aa väre oppe for aa trekke luft altsaa!! Ho er helt raa, og jeg har allerede meldt ho paa elitepartiet i LSK.
Utsikten fra verandaen vaar. Denne gang fikk vi rom i 2.etasje.
Rommet vaart. Vi satt alle sengene sammen, og laa i rekke og rad bortover. Hedda innerst mot veggen / vinduet, saa jeg, Max, Gogo og ytterst Ellen med begynnende örebetennelse.
Playa Hermosa hvor det nettopp hadde blitt avholdt VM i surfing. Det luktet bäsj der, men jammen satt vi ikke en time likevel.
Paa vei tilbake til Jaco stoppet vi tre ganger i haap om aa faa et glimt av disse fuglene (som vi altsaa fant til slutt); de berömte "Ara-papegöyene". Sväre, röde, gule og blaa. Utrolig flotte er de. Som tatt rett ut av tegneserie.
Mor og sönn Lorenz paa stranda i Jaco för vi skal kjöre hjem. Hedda er fotograf.
Paa vei hjem skulle det stoppes paa et flott hotell for aa nyte utsikten. Og hotellet var vel det flotteste i hvertfall jeg har sett til naa! Vi saa slange og greier! I trappa! Liten, tynn og med knall grönt hode.
Her er Hedda foran noen hageananaser.
Utsikten fra cafeen.
Cafeen.
Utsikten.
Litt av svömmebassenget.
Mer av svömmebassenget. Infinitypool kalles det visst, naar bassenget ikke har noen kant, men man ser rett ut mot horisonten liksom.
Vi saadde solsikker for noen uker siden, og denne har naa grodd seg höyere enn Hedda nesten.
Paa vei til Quesada for aa besöke Ivan. Vi stoppet for aa spise paa en resturant langs veien som hadde en artig ovn.
Vi hadde bare en natt til raadighet i Quesada, og overnattet paa "Monicas hotell" (tenk det!!?), der Hedda og jeg overnattet en gang i begynnelsen av februar. Et koselig, lite, rent og pent hotell i byen, men med beliggenhet mot en svär frukthage ved en elv. En fin, rolig plass i en stor by.
Elva.
Dagen etter kjörte vi samme tur som vi en gang tidligere hadde kjört med Ivan, over den horrible broa. Og denne gangen var den enda verre enn för!!
Max og Ivan maatte BYGGE sammen broa igjen för Niva kunne passere!! Kjäre vene altsaa.
Denne gangen gikk vi over hengebroa, og det var.... eh.... interessant. Spesielt naar to personer gikk paa broa paa en gang, og man traakket et sted hvor ikke planken hang fast, eller var ödelagt saa den gav etter. Godt man har to bein sier naa jeg.
Men elva var fin. Fin-fin. Elver er noe av det flotteste i dette landet.
Og denne lille prinsessa da selvfölgelig!
Paa den andre siden av hengebroa.
Paa vei hjem fikk Hedda styre Niva paa grusveiene. Ho var kjempeflink!! Fikk skikkelig dreisen paa det etterhvert, og skjönte hvordan det fungerte, slik at ho kunne styre helt alene.
Solsikka vaar. Pene blomsten.
Gogo og Ellen reiste hjem igjen den 03. og da ble det tomt her igjen. Vi drar til Cuba den 16.09. saa vi har ikke alt for mange dager igjen her vi heller. Men först skal Niva gjennom kontrollen, saa Max maa en tur til Quesada igjen. Hedda og jeg blir igjen i Atenas tenker jeg, for aa gjöre litt hemmelig jenteshopping, för vi kanskje, kanskje kan ta en siste tur til Montezuma igjen för vi drar herfra for godt for denne gang.
Vi kan ventes hjem i begynnelsen av oktober, uten at vi noen gang kommer til aa vite noen eksagt dato. Sees snart!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar