Hedda har värt litt syk siden söndag kveld, med diare og magesmerter. Naa begynner det aa bli litt bedre, men mye väske maa til, saa her lurer Max i ho litt magemedisin ved hjelp av morsomheter som langt sugerör etc.
Strikkepinnen min. For alle som lurte paa hvordan den ser ut.... For strikke vanlig det kan jeg ikke.
De forelöpige produktene... En lue og et skjerf. 20% ull var det varmeste jeg fant av garn her. Ikke saa rart kanskje.
Hedda paa besök i Ciudad Quesada hos Ivan og "la negra" igjen. Neron koser seg i senga sammen med Hedda. Syrommet "vaart" hadde blitt ryddet denne gangen. Ikke en traadsnelle igjen!
Neron er helt gäärn. Han drukna som liten, og ble aldri helt god igjen. Snill som et lam da, og veldig kosete.
Hedda fikk skrubbsaar i en konkurranse ho var med i. Se litt lenger ned i bloggen.
Paa fisketur litt oppi fjella. Norsk natur. Og nesten norsk örret.
Her kommer visst bildene litt i hytt og gevär. Max vasker fisken ETTER vi har fiska.
Hedda med sin förste örret. Blid som ei sol. Hedda altsaa, ikke örreten.
Fin-fin. Brillefin.
Og her fiskes det. Ivan borterst, Hedda i midten og Max närmest. Jeg fikk ogsaa pröve innimellom fotograferinga.
Hedda synes det er veldig moro aa fiske.
Hedda med fiskematen i haanda. Dette er FÖR vi begynte aa fiske, saa som sagt kommer bildene naa litt hulter til bulter. Det er ikke saa lett med det fotoprogrammet Max har, for vi vet ikke hvordan vi kan velge ut bilder samtidig som vi ser paa bildene. Vi maa skrive opp alle nummerene paa bildene som ikke ligger i rekkefölge. Nok om det.
Et fint bilde. Hedda og Ivan paa vei ned mot fiskedammene blant blomster og busker.
Kjäre, gamle, trofaste Niva tok seg helt ut paa turen til Quesada denne gangen. Ho begynte aa gaa litt tregt med ulyder i oppoverbakkene. Saa kokte ho hele tiden. Ogsaa i nedoverbakke. Saa da vi kom fram til slutt maatte Ivan og Max bruke omtrent hele helgen paa aa reparere den stakkars bilen. Og de var saa flinke! Etterpaa gikk ho som ei klokke. Det var noe paa toppen av motoren som hadde gaatt i stykker. Sa ho som vet saa mye om biler. Noe med sylindere og saann.
Oi da. Dette blir helt bakvendt. Her er premieutdelinga for konkurransen Hedda var med i. Det var et hesteveddelöp med stokkhester, og siden Hedda ikke hadde med seg noe stokkhest saa laget Max en til ho med gummihodet og greier. Dette tok plass paa en skole litt utenfor Quesada, hvor det ble arrangert en slags aktivitetsdag for barn, med fotballkamper, loppemarked, matsalg ogsaa dette hesteveddelöpet. Heddas nummer (da ho til slutt fikk et) var 15, og nummer 15 vant en flott pakke i loddtrekninga. Mer lenger ned...
För premieutdelinga samlet alle deltagerne seg i ett av klasseromma for aa spise en loffskive med myk ost. Alle hadde med seg hestene sine, for det skulle först deles ut premie til den flotteste jentehesten og den töffeste guttehesten. Vi fant ut etterpaa at dette var arrangert, da det allerede var avtalt hvilke to barn som skulle vinne de gjeve premiene. Barna til de som sto ansvarlige for festen.....
Hedda kom utfor sin förste rideulykke... Kjepphesten kasta henne av, tenk fra tet og greier da! Ho ledet löpet med 70-80 m etter at bare 150 m var unnagjort, og saa ramla ho. Bums i bakken blant grus og smaa rullesteiner. Svärt skrubbsaar paa kneet og grus i saaret inni haanda. Masse skrik ogsaa selvfölgelig, for jeg var jo ikke akkurat der ho var, nemlig i tet i et hesteveddelöp. Jeg smaalöp hesblesende etter med nummerskiltet hennes i haanda, da vi kom akkurat litt for sent til aa faa festet skiltet paa ryggen hennes för löpet begynte. Hedda valgte da aa bryte, men fikk som skrevet för, lov til aa delta paa premieutdelinga... Ho hadde jo tross alt vunnet hadde det ikke värt for den gärne kjepphesten!
Fetteren til Ivan bodde like ved skolen, saa vi gikk hjem til han. Naboen hans kom ut med aloa vera planta si, og et plaster som var alt for lite. Stakkars Hedda. Jeg hadde SAA vondt av ho. Ho hadde gleda seg til dette löpet, og ho har jo et vinnerinstinkt som ikke maaler noen foran eller noen ved siden. Ogsaa skjedde dette...
Her er begynnelsen av löpet, för det stoooore ulykken.
För löpet tok fetteren til Ivan oss med rundt paa gaarden hans. Han hadde kuer, griser og hester. Alle gjerdet inn i smaa bokser paa andre siden av en svär eng med superdupert grass paa. Snakker om.
Grisene var pratsomme. Den ene likna litt paa noen jeg kjenner.
Hesten hadde akkurat faatt et föll, og heldige de som fikk staa paa sementen og se over paa andre siden av traktorveien, hvor gresset var frodig og grönt.
Dette er en maurvei. Det finnes noen store maur her som bärer med seg löv fra trärne. De klatrer oppover stammen, kutter lövet i smaa biter og bärer det ned igjen. Alltid den same veien. Alle sammen. Og det ender med slitasje...
Fetteren til Ivan hadde lagune ogsaa han. Med karper i. Vi fikk lov til aa mate de, og det syntes Hedda var stas.
Her er maurene som bärer löv.
Lagunen sette fra huset.
Dette er ikke kjepphesten. Dette er hesten til fetteren til Ivan. Hedda fikk pröve, og det var kjempestas!!
Max baker bröd hjemme hos Ivan, mens "la negra" noterer. Ho likte Max sitt hjembakte bröd, og kunne ikke faa skryti nok. Igjen.
Hedda ser paa Lion King paa dataen til Ivan i stua.
Max Mekker. Ha ha.
Denne bomsedingsen var ödelagt... Noe selv jeg kan se.
Aa ja!! Förste dagen mens mekanikerene jobbet, dro Hedda og jeg til et kjöpesenteret i byen fordi der skulle det väre en fin og sikker lekeplass innendörs. Den var ikke saa gild egentlig, kanskje bedre for litt mindre barn enn Hedda, saa vi gikk paa oppdagelsesferd en etasje opp. Der ble det holdt en öko-fest av noen skoleklasser, saa det var helt klart at dette ikke var ment for oss. Men vi tok naa del likevel, for jeg tror de skjönte fort at her nyttet det ikke aa forklare noe som helst. Og det utnyttet vi til de fulle.
Hedda i enda en konkurranse. Memory game. Ho vant selvfölgelig. En gul kulepenn.
Her festes det magneter til et svärt bilde. Det var mange aktiviteter for barna her, men altsaa ikke aapent for alle. Bare skoleklassene. Og oss.
Green zone... Med gule ananas.
Her hadde barna laga kulemasker av avispapir klistret paa en ballong. Etter de hadde törket ble ballongen ödelagt og masken kunne brukes. Av oss ;-)
Dette var lekeplassen inne paa kjöpesenteret. Hedda var ikke mektig imponert. Tror nok ho gaar for utelekeplasser med husker og dumper og saann.
Ogsaa paa kjöpesenteret.
Vaar förste fullsjekk av dokumneter langs veien. Max kjörte som vanlig, og siden Niva kokte saa stoppet vi like rundt en sving. Litt lenger ned veien sto politiet og kontrollerte, saa Max og jeg byttet plass. Jeg i förersetet og han ved siden av. Snakker om flaks egentlig, siden Max ikke har noe särlig med förerkort etter opplevelsen i Nicaragua. Mitt förerkort ble godkjent, og saa gjorde fotokopien av passet mitt. Jeg liker aa bäre med meg en fotokopi i stedet for selve passet. Det holder at en av oss mistet det liksom.
Kaffebönner paa nisteplassen paa vei til Quesada.
Nisteplassen paa vei til Quesada... Vi spiser loff med banan og avokado paa panseret til Niva. Snakker om handybil.
Dette ble en omvendt blog fra Quesada fra forrige helg. Annet nytt her er at vi er stadig i tottene paa huseier Christian naa. Han viser seg aa väre en udugelig, lite intelligent, lat fjott som ikke viser hverken respekt eller forstaaelse. Vi har värt uten varmt vann naa i fire uker, dörklinkene ramler av dörene, Hedda har skoldet hodet sitt i dusjen fordi dampende varmt vann plutselig fosset ut da dusjslangen hoppet av, han klager paa at vi behandler han saa merkelig, at Max ikke gaar paa riktig maate naar han skal passere hundene hans (og at det selvfölgelig var derfor den eldste av hundene beit Max i beinet, gjennom buksa!), at vi hele tiden pröver aa prute paa husleia (selvfölgelig gjör vi det! Vi betaler tross alt for varmt vann OG telefon, men har ingen av delene), mens vi paa vaar side pröver aa fikse og ordne paa egenhaand, Max lager ting til han, vi planter planter i hagen hans for aa gjöre det fint, han blir invitert inn naar han er deprimert og vi sitter aa hörer paa alt pisspreikinga hans uti de smaa timer, mens han propper i seg av maten vaar og kaffe og te... Saa da han i dag kom ned her for aa hente telefonen som Max hadde laant for aa faa bestilt en taxi til i morgen tidlig (til flyplassen), saa rant det over for Max. Vi hadde ikke faat tak i noen taxi fordi linjene var opptatt, men det var ingen mulighet for aa kunne laane telefonen lenger, da Chistian skulle avgaarde. Han bare rösket telefonen ut av haanda paa Max, mens han mumlet noe om at vi burde for F*** faa ryddet litt paa utsiden av huset vaart her, siden det var saa vidt han kom fram for alle de fire plantene som laa rundt! Og det var sant; det LAA planter rundt. Men det var planter som VI hadde plantet for to uker siden, for HAN. Og som HANS innleide mannskap med gravemaskin og traktor bare meide ned i morges da de skulle grave ned et rör for Christian i hagen vaar. Saa Max drakk to glass rom og cola, ogsaa gikk han ned til Christian og gav ham huden full. Han hadde liret av seg noen ord som ikke passer paa trykk, og satt ham skikkelig paa plass. Saa vi faar se hva som skjer naar vi kommer tilbake da. For i morgen reiser vi til Cuba. Tre uker. Hvordan det gaar vil tiden vise vel.
Ha det saa lenge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar