Vi har värt i byen. Paa vei hjem stoppet vi hos naboen og tok med oss litt höy og en pose fersk hestebäsj... Ogsaa en ny kanin i pappesken. Ikke fra naboen den altsaa, men fra dyrebutikken i byen.
Hedda sier hadet til den förste kyllingen som skal dö... Vi valgte den fordi den saa ut til aa bli en hane. Den var dessuten den störste i flokken, og den laget kykeliky-lyder naar vi bärte den.
Her er kylling-höne-hana. Bye bye chicken, som Hedda sa.
Max er klar med kniven og hoggestabben.
Og dette var det som laa igjen etter at kroppen flöy sin vei.
Fasinerende. I bakgrunnen kommer Max tilbake med resten av höne-hanen, som flöy et godt stykke avgaarde. Helt ned i mangoskogen faktisk.
Saa maatte fjära av. Kokende vann i sekunder gjorde susen. Deretter kunne Max skrape av de störste fjära med kniven, men Hedda og jeg dro ut smaafjära etterpaa.
Masse deilig kjött. Overraskende mye kjött.
Det ble til slutt litt for sent til at vi kunne spise denne kyllingen alle tre, saa vi freste litt av kjöttet for Hedda i panna, til kveldsmat, ogsaa laget Max og jeg ett fat hver med ovnsbakt kylling. Vaar förste romantiske middag med lys og vin.
Baade hönene og kaninene er helt gale etter blomkaal!! Coliflor som det heter her. Max faar gamle coliflorer fra bodene paa markedet bak busstasjonen til dem.
Se kaninusene innimellom de sväre fjärkrea.
Hedda liker aa kose med baade hönene, hanene (som avbildet tror vi) og kaninene. Denne hanetuppa ville ikke sitte rolig naar jeg skulle ta bilde, saa Hedda lo fält da jeg "kjefta" paa den.
Litt gammel kaal hender det ogsaa at det kommer fra bodene paa markedet.
Et par ganger har Hedda faatt ha med Helene Harefröken inn paa rommet sitt. Dog hvis ho selv staar ansvarlig for all tiss og bäsj som blir etterlatt paa gulvet. Etter et par runder med vaskekluten saa var ikke DET saa stas lenger...
Jeg har kjöpt ansiktsfarger til Hedda, og det maa selvfölgelig pröves ut...
Vi er paa vei til Ciudad Quesada for aa besöke Ivan med familie. Dette er veien ("veien"?) mellom Palmares og Naranjo. Bare grus og sand og söle. Med hui hvor det humpet og gikk!
Til og med veiskilt var det her!
MED fartsgrense!!!
En fin elv vi passerte.
Bare saa du vet det.
Vi stoppet paa veien (eller vi MAATTE stoppe, for vi hadde kjört litt feil. Jeg var kartleser...) for aa kjöpe noe vi aldri hadde smakt för. Noe fritert pannekakegreier som servert med honning paa var knasende godt og ganske sött. Som alt annet her.
Hedda baki Niva med paamalt prinsessekrone.
Vi har stoppet paa en soda-resturant paa veien for aa spise middag.
Og etter litt kö og venting var vi endelig framme. Hedda hadde gleda seg i flere dager til aa se Ivan igjen, og skulle bare sitte paa fanget hans hele tiden. Men det var sent, saa det varte ikke lenge för det bar rett i seng.
Vi overnattet hos dem, paa syrommet til "la negra", som betyr kone. Og noe mer. Et syrom stappfullt av alt annet i tillegg til sysaker, men jösses. Det var snilt aa tilby husrom da. De ville visst i utgangspunktet ikke det, for de var redd for at det de kunne tilby ikke var bra nok for meg. -!!- -??- Den pripne byjenta fra Tjölling liksom. Jomen sa jeg smör.
Utpaa kvelden grillet vi höne igjen. Og ja, riktig gjettet; egen höne fra hagen i Atenas...
Ser godt ut eller??
Garasjen til Ivan har sett ryddigere dager. Hunden Neron i bakgrunnen. Han druknet i bassenget til gjessa som valp, og ble gjenopplivet av sönnen i huset ved at han sugde ut vannet i valpen med et gummirör. Etter dette har hunden värt särdeles glad i motorolje og plast. Ikke tull det altsaa. De kan ikke ha olje liggende rundt i tanker og fat. Da super Neron opp rubbet.
Huset og garasjen til Ivan. Niva fikk hedersplass inne. Og vi fikk syrommet...
Dagen etter dro vi opp til "gaarden" til Ivan, og paa veien stoppet vi paa en resturant som kan skryte av en av Costa Ricas störste samlinger av iguanaer. De lever i et tre ved siden av resturanten, og faar daglig mat der. Og vi kom selvfölgelig rennende midt i matingstiden. Hedda tok pent plass paa en krakk i tilfelle rottefelle.
Treet de lever i.
Hedda later som ho spiser opp en av de sväre beista. Heldigvis er de vant til folk. Kanskje ikke av de iguanaspisende, men denne her syntes ikke aa bry seg.
Og saa kom det jammen en til som ville väre med paa leken.
Plutselig var det noe som skjedde, og hele hurven med iguanaer stabbet seg vei bort til enden av uteplassen for aa strekke hals og se mellom gjerdet. Vi saa ingenting....
Resturanten.
Etter en liten kjöretur til, stoppet vi ved en bade-elv for aa avkjöle baade oss og bilen litt. Mye mygg.
Det er ikke fisker eller krokodiller som hopper. Det er Max som töffer seg med aa sprette stein paa vannet.
Vel framme paa "gaarden", som egentlig er "bare" et svärt stykke jord med kuer paa. Ogsaa masse jungel og dyr.
Hedda plukker blomster selvfölgelig, men maa ta en liten kjölingspause naar varmen blir for uutholdelig.
Utedoen ble et fint sted aa avkjöle seg. Merk matchende sko og kjole!
Veien som gaar forbi "gaarden".
Mer blomster.
Ivan tar oss med paa yuka-jakt. Vi har ofte spist disse röttene, men naa fikk vi väre med aa höste de ogsaa!
Det er tungt aa dra de opp av jorda. Man maa vite hvilken vei man skal dra ogsaa, ellers blir de igjen nedi der.
Men Ivan har gjort det för...
Masse god yuka som vi fikk med oss hjem.
Vi grilla pölser og koteletter.
Max kjörer Niva ut fra grillplassen. Vi kjörte litt oppover i terrenget for aa undersöke mer av omraadet.
Hedda fikk sitte paa panseret mens Max snudde.
Til slutt maatte vi ta beina fatt. Det var for mye vann i elva til at Niva kunne passere höyere opp.
Vi hogger oss vei gjennom jungelen, alle utstyrt med minst en spaserstokk
En av kuene orket ikke mer, og gribbene hadde fest under dette sväre treet.
Litt ströblete aa se, men ta paa brillene og kanskje, kanskje kan du skimte den flott tucanen som sitter i treet, omtrent midt paa bildet. De ser saa malplasserte ut i naturen de fuglene. De er for gille i fargene liksom. Ser ut som om de er tatt rett ut fra en tegneserie.
Et syrintre.
Nydelig utsikt fra toppen.
Smaa mennesker og store trär.
Da vi kom tilbake hadde Niva faatt selskap av kuene OG noen hester!! Heldige Niva.
Paa vei til vulkanen Arenal pungterte vi og mennene maatte vise hva de dugde til. Og det gjorde de. Og de dugde.
Verdens mest aktive vulkan. Vi saa den i dagslys fra denne siden, hvor lavaen ikke renner. Den andre siden saa vi i mörket etterpaa, og det var fantastisk. Det funket desverre ikke saa bra aa ta bilder, for alt var mörkt bortsett fra steinene og lavaen som töyt ut langt der fremme. Men synet har nesten bokstavelig brent seg paa minnet.
Det ble litt senere enn tenkt, men Hedda er saa grei saann. Ho bare sovner ho. Fornöyd etter aa endelig ha sett denne lavaspyttende vulkanen.
Frokost.
Sy-sove-rommet.
Veien fra huset ned til garasjen. Og Neron som bäsjer midt paa stia.
Gjessa gjemmer seg for sola. Bassenget som det er lett aa drukne i rett forut for baaten.
Grillplass, inngang, lagringsplass, törkeplass, uteplass, hundeplass, lekeplass.... Men ikke saa mye plass.
Denne fotogene sommerfuglen visste aa sitte heeeeelt stille til fotografen var ferdig.
Hjemme igjen. Hedda lager banan-paa-pinne til seg selv.
Hedda har kjöpt seg hammer for noen av sparepengene sine, for naa vil ho ogsaa läre og snekre!! Flink var ho ogsaa. Ingen blaa tomler.
Hedda maler.... jeg tar bilder....
.... og Max underholder med fiolinmusikk. Er han ikke veldig kjekk eller??
Max laget sommerfuglvinger til Hedda. Hedda og jeg malte de, og vips saa hadde vi Costa Ricas störste sommerfugl i hagen.
Hedda og Max renser pasjonsfrukt for aa kunne lage juice og syltetöy.
Og her bakes det tortillas paa ekte vis med maismel.
Det regner litt innimellom naa. Her er plenen full av vann. Saann gaar det naar et tonn regn treffer törr jord.
Enda en kylling-höne fikk varme seg paa grillen. Denne gangen hjemme i hagen.
Nyplanta blomster og busker foran huset. Vi "fikk" noen av de hundreog treogförti plantene som Christian har latt grodd igjen i oppkjörselen.
En av kaninene fant paa at han skulle bli syk stakkar. Vi laget sykehus i dusjen, og etter ei natt i karantene begynte han aa spise igjen.
Vi har stort sett värt uten varmt vann hele tiden her, saa naa fikk endelig Christian ut fingrene og levert varmepumpa tilbake til butikken for reparasjon. I mens laget Max en bambus-plast-dusj, med tank til selvoppvarmet vann. I den hvite korken er det masse smaa dusjhull, ogsaa vipper vi bare tanken forover, og vips! Skjönner ikke hva vi skal med varmepumpe egentlig??
Gartnerene har klippet gresset hos oss, og vi samler, snur og törker gresset til fint kaninhöy.
Hönsehagen flyttes og tömmes for höns. Kaninene skal faa eget bur paa den andre siden av hagen.
Et paabegynt nytt bur.
Det ventes i spenning.
Pasienten. Bare skinn og bein. Men naa kommer han seg fält.
Hedda koser og passer paa i det nye buret. Med prinsessekjole, prinsessehatt og prinsessesko paa...
En fornöyd kanin med nytt hus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar