Endelig de siste bloggbildene....
15. september er Costa Ricas nasjonaldag, og Hedda skulle gå i tog med barnehagen sin. I juni gikk helseministeren ut og forbød all feiring av nasjonaldagen pga smitterisiko av svineinfluensa i store folkemengder. Costa Rica hadde i juni en bølge av smittede tilfeller, noe som resluterte i stengte skoler og barnehager i en uke. Forbudet ble trukket tilbake da datoen nærmet seg, da det viste seg at tallet på antatt smittede gikk betraktelig ned.
Dagen kom med en sinnsyk temperatur og strålende sol fra tidlig morgen. Vi skulle møte opp ved parken foran sentrumsskolen. Barna i uniform og med flagg.
Mange barnehagen og skoleklasser hadde temaer de skulle vise frem i toget, og de hadde pyntet seg med kostymer og blomster. Her en barnehage eller en skoleklasse med unge elever som har pyntet seg som blomster og som drar rundt på trillebårer fulle av nasjonalblomsten; orkideen.
Hedda hadde selvfølgelig veeeeeldig lyst på sånn blomsterkostyme.
Ei jente ikledd en av folkedraktene som brukes til tradisjonall dans. Moren hjelper henne med siste finish før paraden starter. Selv de yngste går med sminke og øredobber her, men hos denne jenta var selv det tynneste hårstrå brylet til spissen.
Vi venter på barnehagestyreren og tantene som skal komme kl 09.
Her har de dukket opp med tilhengeren - eller bilen, som barna i Arco Iris Pre-School skal sitte i. De har bygget om en vanlig biltilhenger, og laget til en flott lekebil med tak som skal beskytte barna mot den sterke sola.
Barna tar plass i bilen. Kjempestas!
Fin bil?
Flere folkedrakter i paraden.
Trommekorps var populært. Av musikk var det bare trommer og noen få klokkespill å høre. Men veldig imponerende og "svært" med dundrende trommer og høye, kraftige rytmer!
Blomsterjentene igjen.
Folkedrakter.
...og andre drakter?
Barnehagen til Hedda skulle gå nesten sist i toget. De ventet lenge, men fikk hele tiden (flaske)vann og drikke og litt godis ;-) Alle flagget og jublet, og det var kjempemoro å se på. Men så varmt da!!
Alle barna hadde også fått capser med logo'n til barnehagen på. Det var ikke dumt når sola prøver etter beste evne å ta knekken på alle hudceller den kommer over.
Og her kommer de!! Selve paraden gikk bare en 400-500 meter kanskje, men det tok tid! I motsetning til i Norge, der skolene bare raser forbi, der rekkene ikke er rekker lenger og alle soper flagga i bakken, så ble her flaggene holdt høyt mot himmelen, jubelropene var høyere enn palmene og musikken rungende. Imponerende stemning!!
Ett av trommekorpsa.
Andre barnehager tok også i bruk bil som transportmiddel i varmen. Her pyntet med sommerfugler.
En annen slags dekorasjon.
Også cowboyene fra Rio Grande da! Som gikk helt til sist. De svingte med lassoene sine og hoiet og skrek. Men hestene og kveget hadde de glemt. Heldigvis?
Da paraden var slutt fikk barna med seg sløyfe til t-skjorta og en juiceboks. Hedda fikk avskjedsgave da dette var hennes aller siste dag med Arco Iris barnehage i Rio Grande, Atenas.
Her var ferden slutt. På motsatt side av byparken.
Flaggborgene kom også til slutt, som først.
I parken var det stappfullt av folk, så vi spiste bare en pølse før vi ruslet ut av folkemengden. Det var så varmt! I pølseboden spurte ei dame oss om det ikke var vi som hadde en trehjulsvogn, og bodde ved siden av hotellet? Joda, det var jo det (ikke så mange andre nordiske folk her liksom). Ho hadde ei handicapped datter på 8 år som trengte ei vogn som vår, så ho lurte på hvor vi hadde fått tak i den. Hedda og jeg ble enige om at siden vi likevel skulle reise dagen etterpå så kunne jo denne datteren få vogna til Hedda? Og de ble så glade!!
Hedda i byparken før pølsa, og med fin sløyfe på t-skjorta. Omtrent som vår 17.mai-sløyfe. Det Costa Ricanske flagget er blått, hvitt, rødt, hvitt, blått, og symboliserer et land som har kystlinje på begge sider (Karibien og Stillehavet). Det blå symboliserer havet. Det hvite er strender og det røde er vulkanene, da en massiv fjellkjede med vulkansk aktivitet "deler" landet i to nøyaktig langs midten. Så blir flagget hvitt igjen; strender på andre siden, og tilslutt kommer det mer hav; det blå i flagget. Vakkert?
På vei hjem gjennom hotellhagen. Frodig og grønt.
Hjemme ventet Max som hadde brukt nasjonaldagen på å vaske kjøkkenet. Nå gjensto bare den siste pakkingen, vaskingen og den aller siste natten i Costa Rica, vårt andre hjemland...
En helt fantastisk reise er over. Jeg føler meg ydmyk og takknemlig som har fått opplevd alt dette sammen med min lille familie. Vi har lært ting vi aldri trodde vi skulle lære og sett ting vi aldri trodde vi skulle få se. Vi tar med gode minner og kunnskap om en annerledes kultur hjem i bagasjen, og viten om at vi en gang skal tilbake hit. Om da "bare" på ferie ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar