Besøk fra Norge, del 1...... (04.-09.05.09)

Klokka 06:34 den 04.05. landet mimmi, onkel Roger og tante Marie på flyplassen i Alajuela, Costa Rica. Flyturen hadde gått prikkfritt fra Torp med Widerøe, via Kastrup til Frankfurt med SAS og videre til Costa Rica med Condor. De var selvfølgelig trøtte da vi møtte de på flyplassen i vår splitter nye røde Lady Niva, men tårene rant blandet med latter og klemmer. Det var godt å se dem igjen, og Hedda sprang mimmi i møte rett forbi alle vaktene på utsiden som skal passe på at ingen andre enn ankommende passasjerer befinner seg inne i terminalen. Vi fikk plassert all bagasjen og alle besøkende OG

beboende i Niva, og satte kursen hjem mot Atenas, ca 40 minutters kjøring fra flyplassen, opp og ned fjella. Det var varmt, men vi hadde med vann og masse godt humør og gode vibber, så kjøreturen gikk fint den også.
Sola og varmen var selvfølgelig etterlengtet, så Norge-besøket flerret av seg fillene og satt seg til rette på de lekre plaststolene i hagen for å nyte UVA- og UVB-strålende, med et tonn av solkrem på huden. Sola tar godt her, og de var så godt som skummamelkfargede alle tre...




Etter et par timer i sola, litt øl og en god lunsj var det tid for nedkjøling i sofaen inne. Mangelen på søvn gjorde også sitt. Hedda (og Max og Monica) hadde mottatt masse gaver fra Norge, i form av mat for det meste når det gjaldt oss to voksne. Leverpostei, makrell i tomat, pølser fra Leiv Vidar og knekkebrød. Hedda fikk bamse av onkel og tante Marie, og et splitter nytt fotoapparat av mimmi.





Utpå ettermiddagen kom Christian ned en tur. Christian er han vi leier av. Han ble forlatt av kone og barn for en måned siden, men i går kjøpte han seg kone nummer to, som kom fra Colombia med lilla rastafletter og svart hud.









Den første kvelden ble ikke gammel. Vi la oss tidlig alle sammen, og våknet rundt klokka 07 dagen etter. Mimmi sov i senga til Hedda, onkel Roger og tante Marie sov på soverommet vårt, og Max og jeg sov på innleide ekstrasenger fra nabohotellet. Vi betalte 70,- kroner for å låne de i 14 dager, så det var bedre enn å leie et rom på hotellet eller evt det andre huset til Christian. Hedda syntes selvfølgelig det var kjempestas å våkne ved siden av mimmi.

Dyra våre vokser og blir store. Spesielt kyllingene vokser veldig fort. Kaninene er avslappet i varmen, og kommer heller fram for å kose og leke når kvelden kommer, og det blir kjølig i lufta.

Vår første mogen sammen ble brukt til en minitur etter frokost, ned i mangoskogen for å se på bambusen. Nå er snart mangosesongen over oss for fullt, og overalt på trærne henger det digre klaser med frukt som modnes i formiddagsola.

Gruppebilde under det største mangotreet.

Etter turen til bambusen reiste vi med Lady Niva til Santo Domingo hvor Hedda og jeg bodde de første fem ukene i Costa Rica. Her besøkte vi Bioparken, og det var nydelig vær da vi kom. Gjestene våre fikk se både store og små iguanaer på nært hold, og vi besøkte bondegården så Hedda fikk kosamed geitekillingene igjen, som ikke lenger var killinger, men pubertetsgeiter blitt...

Max er glad i dyr, men hvis man kunne sett innsiden av hodet hans her, så florerte det nok med bilder av en ferdig ribbet geit på vei ned i gryta.

Roger gjorde et tappert forsøk på å bli med på et morsomt bilde med Hedda og mimmi også inkludert, men ble bruktalt angrepet av agressive geiter i puberteten.

Her er resultatet. Roger kjemper mot geitene helt nederst.

Så kom regnet.... Vi visste at regnet hadde kommet til disse trakter, men gud hjelpe meg. Det fikk da være måte på!!? Det bøttet ned i mengder, så vi måtte holde oss innendørs i vel en time. En god anledning til å spise middag, noe vi så gjorde.

Tid for barne-TV på kvelden.

Morgenen etter dro mimmi og Hedda i barnehagen, og det var litt av et amaras. Vi hadde i løpet av natta / tidlig (veldig tidlig, ettersom vi våkner temmelig tidlig her også) morgenen mistet strømmen, så da alt var klart for avreise til barnehagen for første gang med Niva (noe jeg hadde gledet meg til i ukesvis!), så sto vi plutselig bom fast på innsiden av porten vår, som åpnes elektrisk ved hjelp av sånn portåpner på nøkkelknippet... Jeg fikk spurt Christian om han kunne åpne den manuelt, for det måtte da finnes en måte og åpne porten på selv om strømmen var gått. Men neida. Det fantes visst ikke! Jeg trodde ikke et sekund på svaret hans, for hva hvis det for eksempel brøt ut brann her?? Eller noen trengte annen akutt hjelp? Da er det for dumt at ikke ambulanse eller brannbil kan komme inn fordi strømmen er bortreist. Så den kjøpte jeg ikke. Men hva skulle jeg gjøre da? Annet enn å bli en smule irritert, parkere Niva og ta med med Hedda og mimmi til hotellresepsjonene og be de ringe etter en taxi for oss. Da taxien kom forklarte jeg hvor mimmi og Hedda skulle, og sendte de så avgårde. I mellomtiden hadde Christian kommet på inni hodet sitt at jo! Det fantes faktisk en nøkkel til porten. Men han ante selvfølgelig ikke hvor den var. Men kan du ikke leite etter den da, spurte Max. Nei, du vet jo at jeg er en lat mann, var svaret vi fikk. Utrolig. Han tilbød Max og lete sammen med ham, så de lette sammen, men ingen nøkkel kom til rette. Da jeg dro i taxi for hente de kl 11 greide Max å få opp porten med et skrugjern bare minutter etter jeg hadde dratt, men da var jeg jo allerede på vei. Makan. Bildet viser Hedda og mimmi i avkjølingsfasen etter barnehagen, da vi ikke fikk bruke bassenget denne dagen, siden de hadde renset det med farlige kjemikalier. Det visste ikke tante Marie, som la i vei på flere svømmeturer, og som etterpå følte seg skikkelig dårlig med kvalme og diverse.

Likevel greide vi å ta oss til Jaco, med et spise og krokodilleobservasjons-stopp underveis. Vi kom til Jaco ca kl 17, og det var da overskyet og nesten mørkt. Det blir jo mørkt her kl 18. Men stranda ble likevel godtatt, og mer enn det. Første gang ved Stillehavet falt i smak.

Bilder ble tatt og vannet ble godtatt.

Frøken klovnefjes. Hedda sparer til langt hår, så ho månå ha oppsatt pannelugg, ettersom den bare kommer i veien foran øynene hennes.

I den varme sanda finnes det mengder av slike hull hvor sandkrabbene bor. Når man går bortover sanden så springer de fort hjem til husa sine for å gjemme seg.

Denne fanten hadde ikke helt skjønt det, for han glemte å gjemme seg. Eller kanskje huset hans var fullt av andre krabber som hadde gjemt seg, så han ikke fikk plass.

Bilde av Herradura beach, kjent for å være et yndet paradis for surfere fra verden over, med sine svære bølger og sterke strømmer.

Roger og Marie var de første til å prøve vannet. Helt til de ble tatt av en svær minitsunami. Alle klær ble våte og to kropper til ble satt på land.

Så var det Hedda og mimmis tur... De gikk ikke så langt ut, m en ble likevel overrumplet av de store bølgene, så onkel måtte komme til unnsetning.

Bølgene kom langt oppå stranda, og gjorde alt av vesker, håndklær og bag'er våte.

De høye bølgene på trygg avstand.

Hotellet vårt i Jaco.

Max vet å nyte livet ved bassenget.

Over og under vannet...

På kvelden spiste vi på en nærliggende resturant, den samme som Hedda, Max og jeg spiste på da vi var på dagstur til Jaco. Mens vi satt der kom det en krokodille svømmende som plutselig fant det for godt å krabbe opp på land og kikke etter mat. Den fikk noen biter med rå kylling av resturanteieren, og ble glad for det. Så glad at han også spiste en stein. Men det regnte, så han var litt usikker til å begynne med, for som viden kjent er jo krokodiller redde for å bli våte...

Roger spiser platano - stekte bananer med salt på.

Neste dag kom med strålende sol i bagasjen. Fra morgen til sene ettermiddagen. Marie var førstemann oppe, og lå ved bassenget allerede før det var klart til bruk, da de ansatte fortsatt holdt på å gjøre det rent. Klokka var kanskje 06:30, men sola var varm, og varmere skulle det bli.

Fortsatt tidlig. En morgendukkert med mimmi, Hedda, Max og meg.

Kan klokka være rundt 08?

Bølgene var allerede store og sterke tidlig på morgenen, da også Jaco er et yndet sted for surfere.

På vei bortover stranda for å nå bort til de små vannkulpene hvor det samler seg små fisker mens det er lavvann. Men nå var høyvannet på tur tilbake, så vi måtte gå på hvis vi skulle rekke over elva tilbake igjen til den store stranda.

Det var en flott, liten strand på andre siden av elva også. Og sola var like varm der ;-)

Sjøsprøyten sto høyt.

Hedda og mimmi fant et lite plaskebasseng de brukte mens onkel Roger, Max og jeg gikk videre over enda en liten fjellknaus.

Det var masse krabber på veien. Og på fjellet. Og i vannkanten. Og i vannet.

Vannet hadde gravet ut en svær grotteliknende elv. Skikkelig pirat-look-a-like inn i fjellet.

Her går grotta innover.

Hedda koser seg ved bassenget etter den varme gåturen, med kald appelsinjuice.

Alle solstråler skal utnyttes.

På solsenga under palmene...

Vi dro hjemover igjen på lørdag fra morgenen av, og mellomlandet i Punta Leona på stranda der, for å ha picknick og bade litt. En nydelig strand med små trær og masse fine skjell. Vi måtte tømme bilen for alt av bagasje vi hadde hatt med oss på ferie, så det ble mye å bære på. Det er masse innbrudd i biler, så det var nok verdt å ta med seg sakene sine framfor å bli helt uten saker.

Max laget til picknickbord av palmeblader så vi ikke skulle få sand i maten, og onkel Roger og tante Marie hadde kjøpt picknickmaten. Deilig lunsj i veldig varmt vær. Lufta sto helst stille og sola lurte seg også fram etterhvert.

Vi måtte etterhvert søke inn under trærne for å finne skygge i det varme været. Alt var vått av svette og saltvann, og vi hadde sand i alle kriker og kroker. Men er det ikke sånn det skal være da, etter noen dager ved kysten i Latin Amerika??