Samme dag som feriebesöket vaart dro hjem maatte vi finne paa noe. Det ble saa trist og tomt da de dro, saa vi reiste ikke rett hjem etter aa ha värt paa flyplassen. Vi reiste til Turucares for aa kjöpe mer mat til kyllingene og kaninene. Hedda fikk väre ansatt i 15 minutter, og fikk som oppgave aa plassere ferske kyllinger i kasser, og samle opp de som kom seg ut. Og ho er saa flink! SAA forsiktig, og ho löfter dem helt riktig og fint. Selvfölgelig kjempestolt da, siden ho fikk "jobbe" i dyrebutikken. Max vil kjöpe papegöyer, men der gaar grensa altsaa. Man kan vel ikke holde fugl i but i Costa Rica? Neida, han hadde tenkt aa ha de flygende fritt inne han. Jeg ser for meg neddriting av alt som heter mat, kjökkenting, bad, gulv, sengetöy.... Nei, han faar finne ei geit, det skulle gaa bedre vil jeg tro. Papegöyer faar vi ha i Norge. Og geit. Og gris. Og kaniner. Og höner.
Hedda sjekker kyllingmaten. Kvalitetssjekk er viktig.
Paa vei hjem stoppet vi paa et lite soda-sted som selger chicharrones. Det grisekjött med fett, stekt i olje, som serveres med smaa torillas av mais. Veeeeldig godt, og veeeeeldig usunt.
Max var veldig fornöyd da han fikk mat. Han er alltid veldig fornöyd naar han faar mat, men chicharrones er nok en av favorittkjöttbitene her.
Litt for mye lime paa kjäre?
Hedda er glad i aa passe paa og kose med baade kyllinger og kaniner. Og kyllingene elsker aa ligge i et varmt fang og kose seg.
Hedda har kokkelert for kyllingene, og dekket paa bordet til dem. Det var vel noe maiskorn og en del insekter som ble servert denne gang.
Kyllingene er snart höner. Da dette bildet ble tatt hadde de begynt aa faa "hönekam". Naa er kammen mye tydeligere, og helt röd paa enkelte av de.
Hedda er irritert paa mamma'n sin.
VI ble ikke kvitt feriefölelsen umiddelbart etter at gjestene hadde dratt, saa vi dro ut paa kvelden og spiste paa en resturant i byen. Da vi kom hjem hadde vi en aldri saa liten oversvömmelse paa gang. För vi dro hadde vannet blitt borte (det gjör det av og til), og noen hadde glemt aa skru igjen kranen paa kjökkenet. Og siden proppen i vasken var i, og vannet kom tilbake, saa hadde vi praktisk talt hele huset fullt av vann. Til og med inn paa soveromma, under nattbordet.
Dagen etter fikk vi oss en lite hyggelig overraskelse. Bikkjefaen hadde värt paa besök igjen. Den hadde drept 9 kyllinger og alle kaninene (6). Bare av pur faen og drepeinstinkt. For den hadde nemlig ikke spist noenting, bare drept. Og saa hadde den lagt alle byttene i hauger eller paa rad og rekke. Det saa snaalt ut, men Dobbermann er jo en tysk hunderase, saa her skulle det vel väre orden i rekkene. Men.... Siden gjerdet vaart er saapass bra naa, saa hadde ho ikke greid aa rive det ned. Ho hadde biti hull i taket, og hoppet ned der. Men ho greide ikke komme opp igjen. Ha ha, og lang nese. Men da jeg
saa ho sitte der inne med sitt stygge, skyldige fjes... da ble jeg saa sinna som jeg aldri i mitt liv har värt för. Jeg bare tenkte paa aa skade. Drepe. Jeg sprang inn og hentet Max sine to japanske kjökkenkniver, og jeg hadde helt ärlig tenkt aa stikke ho til blods. Istedet fikk jeg plassert en stokk i haanda, og fikk inn en fulltreffer rett i planeten paa monsteret. Da kröyp ho inn under bordet, og der laa ho. Her er foressten bilde av noen av de döde dyra.Vi lot ho sitte innestengt i buret i solsteika, og tenkte at det kunne väre til pass for ho. Max gikk for aa pröve aa finne eieren, men uten hell. I mens begynte tispa aa puste og pese i sola, og var
tydelig veldig varm. Jeg syntes plutselig veldig synd paa ho der ho laa, ogsaa hadde jeg dessuten gjort ho vondt, saa naa meldte det seg en trang til aa gjöre det godt igjen. Jeg avkjölte ho med vannslangen, laget skygge for ho og gav ho en bolle med vann. Snakker om spiltta personlighet, hä? Rett etter kom Max hjem med politiet! De hadde han truffet nede paa gata, og i sinne bare bumset ut med hele historien. Saa de ville gjerne komme opp og väre vitner, siden vi ogsaa hadde kjöteren fanget i buret. Med politiet som vitner saa slapp vi til slutt ut bikkja, som raste hjemover med Satan i rompa. Litt senere paa dagen dukket politiet igjen opp hos oss, med en politirapport, om vi skulle faa bruk for den. Det var jo snilt! Vi hadde ikke tenkt aa gaa til juridisk sak mot hundeeieren, men om ho skulle nekte aa betale eller noe, saa var en rapport vel grei aa ha? Vi konkluderte med at politiet i Atenas ikke kunne ha saa mye aa gjöre, men det er jo bra.
Da vi hente Hedda i barnehagen saa spiste vi litt kylling og ris i sentrumsparken, för vi reiste ned til veterinären for aa spörre om han hadde noen kaniner til oss (vi pröver igjen) og for aa spörre hva en stor kylling er verdt, siden hundeeieren skal faa betale. Deretter kjöpte vi enda mer forsterkninger til tak og gjerde.
Dagen etter reiste vi i botanisk hage när Atenas. Her er Hedda under og mellom noen palmerötter, som brukes til aa lage vesker og hatter med. Det var en fin hage, veldig ordentelig og ren. De hadde hatt den i drift i 35 aar, men aapnet for publikum först for 2 aar siden. Tanken deres er aa värne om utrydningstruede planter, og de tar vare paa fugl som har skadet seg f.eks, for aa gi den et bedre liv, og kanskje sette den ut i naturen igjen naar den har blitt bra.
Hedda fant veldig mye fint aa ta bilder av i hagen her, ettersom ho jo er saa glad i blomster blitt.
Masse planter.
En av Ara-papegöyene som bodde i parken.
Denne karen het Cookie, og var glad i aa "danse" og rope "Hola, Hola!" Han braaket fält, men var veldig glad i selskap.
Costa Ricas nasjonalblomst. En type orkidee. Den luktet fantastisk.
Orkideeveksthuset. Her luktet det godt!!
Hedda fant baade en og flere blomster aa lukte paa her. Ho var helt i himmelen, og sprang frem og tilbake mellom radene for aa lukte og se og ta bilder.
Inne i et annet slags veksthus. Mange flotte orkideer i forskjellige farger.
Hedda og Max tar en rast paa benken i huset.
Noen beskjedne bambus-straa? Hedda kan skimtes foran. De unge bambusene kan vokse opptil 20 cm i uka!
En sti gjennom et kratt. Veldig flott, men fullt av smaa mygg!!
Hedda og Max har plukket seg Guavefrukt, og skal spise de ved dammen.
En grönn papegöye i treet.
Paa veien hjem stoppet vi for aa kjöpe kjempeavokadoer. Veldig godt med lime og salt paa!!
Ogsaa fikk vi tak i to nye kaniner. Sorte og hvite denne gang. Hedda fikk oppgaven med aa passe paa de mens vi kjörte hjem, og ho greide oppgaven med glans.
Mens Max satte istand gjerdet saa luftet vi kaninene paa plenen, til stor glede for de smaa pelsene som sikkert ikke hadde smakt ordentlig grass för.
Og Hedda passet paa saa de ikke skulle gaa seg bort.
Paa kvelden hörte vi noen som rauta ute ved huset, og vi trodde kanskje det var ei ku som hadde satt seg fast i gjerdet eller noe. Jeg sprang ut med lantärne og greier, men jeg fant ingen ku!? Og det rare var at rautinga stoppet da jeg kom ut, men begynte igjen da jeg gikk inn! Hmm.... Men saa fikk vi öye paa denne KJEMPEFROSKEN (padden?) som satt og imiterte rauting i grasset. Det var rett og slett en kufrosk (??)! Ogsaa saa svär!
Desverre kom hundene tilbake denne natten ogsaa, men da var de ikke i stand til aa bore gjerdet eller taket. Men de hadde klart aa drepe en av de sorte kaninene gjennom gjerdet likevel. Da vi kjörte forbi dyrebutikken i dag saa vi at de hadde litt större kaniner der denne gang, saa vi tok sjansen og pröver igjen.
De vi fikk tak i naa er de fineste aa se paa saa langt. De er brungraa, og saa kosete. Faar haape hundene holder seg hjemme fremover, men det spörs. Vi har naa begynt aa lage "braakefeller" saann at vi skal vaakne hvis de kommer i hvertfall, og Max har kjöpt seg sprettert...
Kufrosken igjen. Svär?
Vi baker pizza. Hedda lager sin egen lille, med fyll og ost.
Saa fornöyd med aa kunne putte paa og velge fyll selv!
Dette bildet tok Hedda av pizzaen sin selv. Flott resultat? Hennes i forgrunnen om noen skulle väre i tvil.
Pizzaen er ferdig!! Og selvfölgelig veldig god.
Is. Hedda har puttet hele hodet i isbalja som onkel Roger kjöpte. Naa er den tom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar