Hedda i hønsegården om kvelden. Hønene er veldig tamme og liker godt å ligge på fanget eller sitte i hånda.
De vokser jo så fort disse tuppene, så når jeg legger ut bilder av de her, er de allerede så mye større i virkeligheten at de nesten er ugjenkjennelige på bildene.
Kaninene også vokser fort. Her er en av tre brune, på fanget til Max.
Vi har heldigvis ikke hatt besøk av hundene flere ganger. De sitter bak lås og slå, i et minihus på eiendommen sin. Og der kan de sitte til krampa tar de.
Hedda sznes det er veldig stas med kaninene og kyllingene nå. Ho koser lenge med de hver dag, og leker med de på utsiden av buret. De er jo så tamme, så det hender vi tar dem med ut på en luftetur i hagen.
Max med høna si...
Hønene spiser omtrent alt. Her blir det servert tomat.
Er de ikke utrolig søte? Denne er lett gjenkjennelig av de tre brune fordi den har lenger og mykere pels enn de to andre.
Hedda er fortsatt veldig opptatt av blomster, og lukter her på en av blomstene vi har på en busk i hagen.
Max har dekket til rattet i Lady Niva med bast-tau så vi får ordentlig gripetak når hendene svetter i 35 grader. Lukter ordentelig sau.
Og hønsegården har fått tak og ny dør inn til "soverommet".
Hedda får plass til nesten hele fjeset inni denne blomsten i hagen vår. Blomsten heter "engeltrompet" på tysk, og lukker seg opp når mørket kommer og lufta blir litt kjøligere.
Engletrompeter. Mange engler her hos oss. Et helt orkester.
Tuppene ute på luftetur om morgenen for å rydde flisene foran huset for insekter.
Hedda koser med "Helene Harefrøken Glad Og Lett". En av de andre brune har fått det klingende navnet "Helene Nuss". Den siste brune overtar et av disse to navnene ettersom det passer. Den hvite kaninen heter "Snow White" og den sorte og hvite har ikke noe navn.
Vi tørker hønemat på kjøkkengulvet over natta. Den ble våt i regneværet og kunne begynne og mugne.
En høne i paradis.
Hedda tar sin vasketørn i hønsegården. Godt beskyttet med gummihansker. Kan skjønne at man kan da ikke få hønebæsj på fingrene!
Denne høna er IKKE i paradis... Den døde av seg selv over natta. Vi mistenker at den kan ha fått taket i hodet inne på hønesoverommet. Så vi tenkte at det var jo synd å kaste ei så fin høne, så vi spiste den heller. Alle sammen.
Her ligger ho noen sekunder i kokvarmt vann for at fjæra skal løsne.
Max begynner flåinga for et meget interessert publikum. I pysjamas...
Hedda hjelper til med å få av alle fjæra. Vi vil jo ikke ha dun i suppa.
Kakle kakle.
Veldig festlig å tulle med hønebeina.
Her er høna åpnet opp. Max skal fjerne innmaten, og Hedda fikk samtidig en innføring i høneanatomi.
Tarmer og totter... Max holder på og åpne magesekken for å se hva som er inni. Vi fant blant annet en svær bille. Svelget hel.
Hedda og en av "Helene'ene". De aksepterer det meste disse kaninene våre. Veldig tamme.
Vi samler "høy" (tørre bambusblader) til senga i soverommet hos dyra.
Etter regnet kom så poppet det opp noen svære sopper i hagen vår. De lignet veldig på parasollsopp, og Max mente han var veldig sikker på at det var nettopp dette det var, etter å ha lest om sopp på en amerikansk soppside på internett. Jeg var ikke fullt så overbevist, og overlot denne matretten til ham. Fullt og helt. Man tar ingen sjanser når det gjelder sopp altså. Men han lever nå i beste velgående enda, så mulig han hadde rett da. Selv om vi ikke kommer til å ta del i frotseriet om det blir noe neste gang heller.
Hedda får latterkrampe når en av kyllinghønene velger skuldra hennes som rampe. De har skarpe klør, og lett for å bæsje, så ho vil ikke ha de der for lenge. Max skulle vise fram en til mamma'n sin da han snakket med ho på skype, og han fikk levert en svær, vannete ruke midt i nakken.
Snow White og en eller annen Helene.
Vi har laget pizza igjen. Denne gangen ville ikke Hedda ha "lim" på. Tomatsaus altså.
En liten finjustering i stua. Ut med puter og inn med planter. Lekker sofa? Ikke noe chesterfield her nei. Her må det skikkelige strå til!
Sovebilde. Hedda er slått ut. Baba er pute som vanlig. Litt slitt i kantene har han blitt etter den røffe behandlinga vaskemaskinen gir ham fra tid til annen.
Dette treet vokser på lekeplassen. Det er et epletre. Et vannepletre. Vanneplene smaker akkurat som man skulle tro; som utvanna epler.
Blomstene er gilde i fargen og omringet av bier.
På tur i sentrumsparken. Det er søndag og vi hadde en ikke-planlagt-dag. En vanlig dag med andre ord. Vi dro først på lekeplassen, så til byen for å spise is og gå tur, og så kjørte vi en runde på måfå. En veldig fin dag.
I byen denne søndagen var det championat i håndbak denne dagen, og det var masse mennesker som ville se på disse muskelknutene noen hadde på overarmene. Masse heiing og jubel.
Vi kjørte en tur uten å ane hvor vi dro hen. Men vi dro ikke langt. Her har vi stoppet for å ta bilde av en fin elv med en horribel bro over...
Også kom vi over denne veien, som vi fant ut måtte være en fin vei for vår nyinnkjøpte minijeep fra 1980. Bare sand, gjørme og stein. Kjempegøy!
I enden av veien kom vi til en jernbro hvor det ble arrangert junglebungii jump. Kjære vene. Det var langt ned! Hedda lurte på når det var hennes tur!
Langt ned som sagt.
Hoppestativet.
Broa. Hoppestativet (hva heter det egentlig?) på midten.
Det begynte selvfølgelig å regne da vi var der, og vi hadde ikke med paraply eller regntøy. Denne turen var jo ikke akkurat planlagt. Vi sprang tilbake til bilen, for å oppdage at veien hadde på sekunder blitt omgjort til en gjørmete bekk. Hedda fikk av seg alle de våte klærna, og varmet seg (det VAR varmt fra før, men ho mente nå ho trengte dette teppet også) i baksetet med et hjemmebakt rundstykke.
På vei hjem i øs pøs regnevær. Vi skled litt hit og litt dit, men veien gikk gjennom skogen, så det var ingen fare for å havne i grøfta eller noe.
Dagen etter oppdaget vi at vi hadde fått nye naboer. De var fra Chicago og hadde en gutt på 7 år og ei jente som ble 5 nå i mai. Altså samme fødselsår som Hedda. Veldig hyggelige folk.
Vi badet sammen med dem første dagen, og det var stor stas. Da barna deres så at Hedda kunne svømme så kastet plutselig Daniel armringene sine han også - og svømte selv! Og Sara greide å flyte. Vi må bare starte svømmeskole altså ;-)
Hedda tøffet seg litt med å svømme under vannet med dykkemaska si selvfølgelig.
Hedda ser under vannet.
Vi har fått tak i en enda større badering nå, og den koset Hedda og Sara seg i. Når ikke Max lekte med den.
Lenestol.
På kvelden inviterte vi på grilling. Det var veldig hyggelig. De amerikanske barna ble tidlig trøtte og hylte og skreik fælt. Sara måtte låne Heddas seng for å legge seg til å sove. Hedda lurte fært på hvorfor de gråt så fælt bare fordi de var trøtte. Ho er jo aldri sånn selv. Blir bare fnisete og tullete ho...
Dagen etter spiste vi lunsj på busstasjonen. Soda Cecilia. Kjempegod mat. Vi betalte ca 65,- for alt sammen. Lunsj til 7 personer: 65,- Ikke verst det vel?
Hedda liker å sitte ute i stolen med en av kaninene. Ho kan holde på i timer med å ordne, mate, kose, lage hytte etc.
En Helene får salatblad.
Denne svære bille-tingen fant vi ute på flisene en kveld. Tipper den var ca 3-4 cm lang. Den var kjempesvær! Men beveget seg rolig og virket ikke noe særlig farlig. Bortsett da Max kom litt nære med kameraet sitt, og den fant det for godt å vifte litt med vingene... Har aldri sett noen hoppe så fort bakover som Max gjorde da.
Fin og grønn?
Hedda har tatt med seg ei høne inn. Den ligger så stille så. Bare nyter å bli kosa med.
Vi passet Sara en dag da foreldrene og Daniel dro til San Jose til tannlegen. Det var stas for jentene. Ho er veldig lett å ha med å gjøre. Litt mye oversetting på meg ble det. Hodet var slitent da kvelden kom, men vi greide en grilling til...
Hedda var så lei seg da vi skulle gå og bade, for Sara hadde så fin badedrakt. Heddas bikinibukse ble borte for lenge siden, og jeg har ikke brydd meg om å kjøpe noe ny, for ho liker så godt å springe naken rundt. Men denne dagen måtte ho mor trå til med sin egent bikini, omgjort og knytt til en barnebikini. Og ho var så stolt og fornøyd etterpå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar