Før bursdagen til Hedda bærte jeg inn bordet til hagemøblementet vårt, siden stuebordet vårt ikke duger noe særlig til å fø gjester på. Pus koblet helt tydelig ikke at dette var et bord, da ho vanligvis ikke får lov til å gå på bordet - en regel ho er veldig flink til å følge. Men da dette svære møbelet gjorde sin entre kunne ho ikke la vær å gå, sitte, ligge, rulle, spise og klore på det, så ho skjønte tydeligvis ikke helt denne endringen i hjemmet.
Dette er et bilde som egentlig var planlagt litt lenger bak i rekkefølgen her, men jeg er ingen blog-ekspert, og vet aldri i hvilken rekkefølge bildene velger å komme i. Derfor:
Hedda fikk være Lucia i barnehagen. Gjett om ho var stolt da!!!!
Her avbildet før voksenbursdagen sin, iført prinsessekostymet ho fikk av tante, onkel Shane, Hannah, Aran og Brian, som desverre ikke kunne komme fordi de var syke :-( Hedda fikk likevel gaven, hvilket ho åpnet med uttalelsen "ÅÅÅÅÅ!!!!! Det var jo AKKURAT denne jeg ønska meg!!!"
Ho hadde sikla på denne kjolen i ukesvis. Selvfølgelig. Den var jo rosa. Med paljetter. Og tilhørende smykke, armbånd, ring og sko! Ho hadde på seg kjolen gjennom hele bursdagsfeiringa denne ettermiddagen....
De to venninnene til Hedda utenom de ho har i barnehagen kom også på voksenbursdagen. Marthe bodde rett ved siden av oss inntil nylig, og ho og Hedda er veldig gode lekekamerater. Fia (til høyre) gikk i barnehagen sammen med Hedda før, og de skal begynne i samme klasse til høsten (herregud, til høsten alt altså!).
Alle er på plass; Hedda, Marthe, Fia, onkel Roger, tante Marie, Max, mimmi og jeg.
Audun (som eier barnehagen, men som også er en venn av oss) kom innom en tur med noen penger han skyldte Max, så han tok en pølse han også. Det var koselig.
Etter maten spilte Hedda en "sang" på fiolinen sin. Solo først, før resten av bandet sluttet seg til. Marthe på munnspill og Fia på... eh.... perkusjon?
Max kom med kaka mimmi hadde bakt (mimmi og mamma måtte jo selvfølgelig ta bilder kan skjønne! Så vi hadde ikke mulighet til å bære kake også...). 5 lys + noen tullelys også, som skapte moro hver gang de selvantente etter Hedda hadde blåst dem ut.
Hedda blåste ut alle lysa.
En sliten 5-åring som holder rundt bursdagspresangen sin; løven Simba, mens ho sover.
Hedda og Max øver på fiolinspill på rommet til Hedda. Ho er veldig ivrig, og har nå begynt å lære hvordan man kan spille forskjellige toner ved å presse ned strengene på halsen med fingrene, og flytte fingrene opp og ned samtidig. Fiolinen er visst litt stor for ho enda, og det er litt vanskelig å holde den riktig. Men ho vokser jo da, og det gjør ikke fiolinen.
Ser de ikke proffe ut? Duoen fra Larvik.
Samspill? Godt ikke bildene kommer med lyd.......... ;-)
Hedda er veldig stolt av fiolinen sin. Fia holdt seg for ørene da Hedda spilte "alle trenger en venn". Men man kan bare bli bedre, ikke sant!?
Her begynner vel egentlig bildeserien fra Luciadagen. Vi har akkurat kommet i barnehagen, og Hedda har pyntet seg med hvit Lucia-kjole fra Nille, samt glitter i håret.
Her får ho hjelp av Rita (som jobber i barnehagen - veldig flink og hyggelig dame!) til å binde GULLglitter (sølvglitteret jeg tok med gjorde ikke susen tydeligvis) rundt livet.
Barna samlet seg i garderoben før "toget" skulle begynne, og vi foreldre og besteforeldre ventet i spenning. Da lyset ble slukket og barna kom inn , var det med ei veldig, veldig stolt jente i spissen, som selveste Lucia. Hedda hadde etter loddtrekning gått av med den jeve seieren, og fikk være selveste Lucia. Ho kom omtrent flygende inn i rommet med en umiddelbar uttalelse til alle; "jeg er Lucia!!" Og ho var SÅ flink! Ho ledet toget rundt i rommet som ho aldri hadde gjort annet (nå har jo jeg også vært Lucia da, så det ligger kanskje i blodet....... ;-) )
Her kan man se de dansende bevegelsene, akkompagnert med sang av full hals; "svart senker natten seg, i stall og stue, solen har gått sin vei, skyggene truer, men i det mørke hus, stiger med tente lys, St. Lucia, St. Lucia"
Og rundt bordet bar det. St. Lucia var egentlig en ung jente fra Italia, som led martyrdøden i år 303. Da ho skulle brennes ville ikke flammene brenne under føttene hennes. Ho ble da "lysets beskytter", og Lucia betyr lys. Vår tradisjonelle feiring kommer fra Sverige, som ved siden av Italia (selvfølgelig) feirer Lucia hvert år. Mange land feirer Luciadagen, men Max f.eks, som kommer fra Tyskland, hadde aldri sett dette før.
Enda en runde. I år fikk også de små være med. Det var fint synes jeg. I fjor husker jeg at bare de store fikk gå i tog, og for Hedda som da var en av de "små", var det en nedtur, ettersom ho hadde vært med i toget året før, i den første barnehagen sin. Jeg protesterte høylytt dengang, men for døve ører. Nå har vi en ny styrer, og nye bestemmelser, og i år fikk alle være med. Det var fint.
Til slutt samlet barna seg for fotografering. En veldig stolt Lucia i midten... Og en veldig stolt mamma bak kameraet.
Heddas bestevenninne Luna, serverte Lussekatter etter toget.
Slutten av feiringen. Hedda fikk bli med hjem etterpå, mens de fleste av de andre barna ble igjen i barnehagen. Vi skulle hjem og lage hemmelige julegaver.....
Før vi dro hjem kjørte vi innom byen for å se på det fine juletreet Hedda og de andre store barna i barnehagen hadde pyntet på torget i Larvik på onsdag. Flott tre med glitterkongler og papirfigurer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar