Topsy og Sofie

Gården med den tilhørende gårds- og naturbarnehagen Hedda går i. Her bor også Topsy; en 16 år gammel kaldblodshoppe, og Sofie; en liten shetlandsponny (eller var det ulv i fåreklær det het?).

Hestene går på utegang. De har inneområdet sitt i den nederste delen av låven som sees på bildet, og kan ferdes fritt ut og inn.

Topsy på vei opp til gjerdet for å få mat, vann og kos.

Topsy er like snill som snøen er kald. En engel av en hest.

Vi skal på ridetur (før snøen kom dette her). Sofie springer løs ved siden, og jeg rir på Topsy.

Nei Sofie!! Ikke spis opp støvlene!! Sofie er den mest nysgjerrige, lekne og utspekulerte ponnyen jeg har vært borti. Ho er snill, men prøver å ta kommandoen litt for ofte. Også kan ho irritere på seg en gråstein! Max kan fortelle om gjentatte ganger han har måttet plukke opp 1500 spiker fra bakken fordi Sofie har funnet det for godt å riste dem ut av esken sin f.eks. Han dytter ho bort, men så fort han snur seg er ho tilbake igjen for å riste mer...

Topsy derimot, ho gjør alt man ber ho om , og ingenting mer. En godlynt, snill, men SVÆR hest (i hvertfall i forhold til en edel fullblodsaraber, som jeg er vant til).

Skulle likt og visst hvilken plan som her er i ferd med å spinnes inni dette fjasete, pelskledde hulderhodet... Sofie er søt.

På tur.

Og Sofie er med. Ho tar seg noen rastepauser innimellom. Litt for mange etter vår smak (Topsys og min), for vi må vente på ho hele tiden. Ho glemmer seg helt bort, også blir vi borte for ho fordi ho har mumset for lenge.

Topsy etter en anstrengende ridetur (som besto av minimalt løping, men likevel masse svette. Ikke lett å være en fullstendig utrent kjøttmasse på 500 kilo??).

Sofie er i barnehagen.

Kommer ikke noen og henter meg snart da??

Topsy speider etter Sofie, som fortsatt er i barnehagen.

Hedda skal på ridetur med Topsy. Ho gleder seg stort!

En veldig stolt Hedda, avventende Topsy og en kald mamma.

Det ble ikke kaldt så lenge, for jeg leide jo denne svære pelsen, og måtte følgelig gå (les jogge) ved siden. Og det er ikke like lett alltid, å gå like fort som en som har fire bein, og et halvt tonn med muskler (ok: og fett da).

Men gøy var det! Hedda storkoset seg, og vi gikk (småløp) i ca 30-40 minutter. Da var Hedda kald og vi hadde mista Sofie igjen, så vi dro tilbake. Sofie kom jumpende ut av skogen et sted mellom campen og barnehagen, og så var alt bare fryd og gamm(p)en.