Costa Rican wildlife

For to dager siden dro Robert, Lela og Helia til en by like ved, for å kjøpe kyllinger. Max hadde ringt på forhånd, og Robert hadde leid bil, så det var en perfekt anledning. Hedda og jeg ble i Atenas by for å gjøre ting vi ellers ikke kan. Som å kjøpe enda flere bamser.... Også spiste vi på resturant, selv om det er noe vi gjør alle sammen av og til.
Resten av gjengen kom tilbake et par timer senere med 15 helt ferske kyllinger, bare 1 dag gamle!! De var så gule og søte!



Vi måtte plassere de i dusjen den første natta, for det hadde allerede blitt mørkt ute, og vi hadde jo planlagt å bringe i hvertfall ti stk over i hønsehuset til Juan (naboen). Det måtte utsettes til morgendagen, så vi puttet alle nøstene inn i dusjen, gav dem mat og vann, og satt og så på dem en stund. Så slo vi av lyset, og plutselig så begynte de å bråke noe helt forferdelig. Noe var galt. Da gikk Max inn og dytta alle sammen inni pappesken, ordnet litt med høyet deres, og slo av lyset igjen. Og vips så var det stille. Alle 15 babyene sov.



Her har de fått mat (på ordentlig tallerken til og med), knust, tørket mais, høy og vann til kveldsmat. De pep og virket glade før de ble slitne og måtte sove litt.










Da de ble pakket ut var gleden stor over å få friskt vann. De var nok litt varme etter ca 40 minutter i en pappeske, og alle drakk i tur og orden.









Etter å ha fått stilt tørsten så gikk de løs på dagens buffet; tørket, knust mais. Desverre for dem så blir dette dagens rett i mange dager fremover, helt til de er store nok til å spise uknust, tørket mais. Spennende? Men det skal ikke ta for lang tid. De er visst voksne blitt etter bare 30 dager så... Vi gir de litt brødsmuler etc også, så de får litt variasjon i kosten. Da smaker de sikkert bedre når vi skal grille de også ;-) Uff.... :-((

I dusjen hadde de god plass. Vi har to svære dusjer med ti cm kant rundt, så det var ingen som rømte. Men under der pappesken står plassert på bildet er sluket, og selv om ikke kyllingene kunne ramle nedi så kom det ting OPP fra dette sluket. F.eks. masse såpeskum når jeg vasket klær neste morgen. Vi kunne ikke skjønne hvorfor plutselig noen av de gule små plutselig var så fine i sveisen, og lukte nyvaska og greier.

Så søte, små påskekyllinger?

Her bæres de fem første ned til kaninluftegården neste morgen. Hedda var stolt som en hane (!!) da ho fikk bære esken, men veldig redd for å miste den, så da vi kom til inngangen til nabohagen tok jeg over, for da må det lianer til for å entre mangoskogen med stil. Se et av bildene lenger nede på siden.

Helia og Hedda var begge ansvarlige for å slippe kyllingene ut i det "fri". De løftet opp en og en veldig forsiktig, og satt dem ned på bakken.

Jord under føttene for første gang... Dette var rart. Det tok ca to minutter, så begynte de å "fly" rundt og hoppe og sprette.

Hmm... Dette var da noen rare kaninvenner? Eller er det maten min jeg har fått servert? Både kaninen og kyllingene var veldig interesserte i hverandre. I ca 10 sekunder. De luktet og dytta litt, også enset de hverandre ikke lenger.

Vi strødde mais på bakken så de skulle få prøve å plukke i jorda slik jeg har sett høner gjøre. Det funket. De plukket som gale.

Hvem er dette negerbarnet?

Kaninen vår er veldig tam. Ikke noe problem å løfte den opp eller ha den på fanget.

Helia og Fidel.

Hedda og Trampe. Samme kanin. To navn.

Hedda og Helia viser stolt frem kaninluftegården. Og en kylling. Vi måtte legge inn løfteforbud for kyllingene. Ikke at DE løftet så mye, men jentene syntes det var veldig stas å løfte dem. Så siden de er så skjøre måtte vi si nei foreløpig.

Hedda har funnet noen nydelige frø i hagen ved kaninluftegården.

Her slenger Hedda seg i lianen for å komme ned til kaninen og kyllingene.

Max laget et kombinert, to-etasjers kanin - / kyllinghus.

I dag (onsdag). Vi er på vei til markedet og til byen. Bildet er tatt på utsiden av huset hvor vi henter høy. De har fire hester, men ingen luftegårder...

Er ho ikke søt?

Er ikke ho søt også?

Vi er på Pali, navnet på den butikken vi brukte i Santo Domingo også, og det aller første ordet Hedda leste helt på egenhånd. Jentene har fått is mans Max er inne og handler. På toppen av vogna ligger et svært gummidekk som vi har fått på et bilverksted. Ny badering!!

På vei hjem så vi to iguanaer som så ut som å sloss i veikanten. Det viste seg at ene hadde viklet seg inn i noen sterke røtter, og kom seg ikke løs. Max ville hjelpe, men iguanaen var stor og prøvde å bite, så han fant en pinne som passet i gapet dens for å ikke bli bitt selv.

Etter mye om og men fikk han til slutt viklet den ut av alt virrvarret, og med pinnen fortsatt i munnen ble iguanaen for første gang tatt på av menneskehender vil jeg tro.

Ikke like søt som de femten gule hjemme, men likevel? Et snodig vesen. Det knaset godt i pinnen, men max holdt hodet godt fast. Da han slapp den løs så glefset den en gang etter ham før den spratt oppover grøftekanten.