Nicaragua!

I morgen (tirsdag) reiser vi til Nicaragua. Vi drar herfra tidlig, for det er langt aa dra, men vi har vurdert aa si ja til et tilbud vi fikk for en tid tilbake av en venn av Max her, som er bilmekaniker. Han kan selge oss en bil her billig, og har tilbydt seg aa enten oppbevare den naar vi drar hjem mot slutten av aaret, eller staa ansvarlig for aa selge den igjen naar vi drar. Det er en liten jeep, en lada niva. Saa mulig vi drar innom Ciudad Quesada for aa hente den, og saa reiser videre til Nicaragua. Eller - vi tar bussen. Noe som tar laaang tid. Robert, Lela og Helia blir her, for de har bare faa dager igjen i Costa Rica för de maa hjem (med eller uten Helia), og har reist veldig masse allerede. Men vi MAA naa ut av landet, saa vi drar til verdens störste innsjö - öy. Den heter Isla Ometepe for den som er interessert, og ligger i Lake Nicaragua. Den oppsto fra to vulkaner, som tilsammen har dannet en stor öy. Veldig stor, siden den er verdens störste (i en innsjö ja). Vi skal leie en bungalow paa en ökologisk bondegaard som lager kaffe og honning, og som har en fantastisk utsikt til en av vulkanene, og ligger när den beste stranda paa öya. Det blir spennende.

I morges fikk vi tatt bilder av de skyldige hundene til naboen, som saa visst skal faa lide. Vi har spurt oss fram, og konklusjonen er at eierne av hundene er absolutt eneansvarlig for det hundene har gjort av skade paa en annen manns eiendom. Vi plasserte et kjöttstykke i kylling-gaarden, og jeg - som stort sett er vaaken hele natta uansett, hörte selvfölgelig at hundene kom. Og det var planen. Jeg vekket Max (klokka var 06:11, ettersom jeg alltid har full oversikt over tiden, siden jeg alltid er vaaken...), og han hoppet inn i den lekre trusa si, tok kameraet rundt halsen, svabelen i beltet (eh... i trusa??) og listet seg ut. Vi saa han gjennom vinduet (for Hedda var ogsaa vaaken, ho vaakner som regel mellom kl 06 og 07) der han tok seriebilder av de to lyse brune hundelignende skapningene uten hale og med örene rett opp, riktig dumme ser de ut der de pröver aa komme over et gjerne paa ca 1 m i höyde, uten engang aa forstaa at de selv har fire bein og faktisk KAN hoppe disse faa centimeterne over bakken. Men gjör de det?? Nei da. De bare staar der med de korte, idiotiske snutene sine, mens de bjeffer litt fornärmet og litt snurt, mens de pröver aa skrape seg vei under gjerdet. Selv kaniner er smartere. Beklager til alle dobbermann-elskere i verden, men selv kaniner er smartere. Jeg haaper vaare to lobotomerte, korthaarete naboer paa fire (snart ingen) bein först blir bitt av en horde med mexicanske örkenskorpioner, saa möter paa et par reder med ferske ferd de lance ormer, for saa aa sitte fast i piggtraadgjerdet vi skal henge opp, för de da ramler inn i det elektriske gjerdet vi skal ha paa utsiden, mens de sakte blir dratt fram og tilbake av smaa, gule hagenisser som er leid inn spesielt for anledning "operasjon dobbermann", og som er meeeeget giftige hvis man kommer när dem, for da utskiller de et sekrement som krymper huden slik at alt innenfor ikke faar plass, og alt til slutt tyter ut gjennom örene - som fortsatt staar rett opp, rompehullet og nesa. Vi liker ikke lenger dobbermenn, og vi skal nok faa vist dem det. Men först skal vi til Isla Ometepe. So long. Vi er tilbake igjen til helgen.