Söndag reiste vi med 08-bussen til Alajuela for aa rekke 09:15-bussen til nasjonalparken ved vulkanen Poas. Dette var episenteret for den kraftige jordskjelvet som fant sted her tre dager för vi kom. Det maalte mer enn 7 paa Richters skala, og mange hjem gikk tapt. Ogsaa menneskeliv.
Bussturen til Alajuela tar ca 45 minutter, og videre fra Alajuela tok det ca 1,5 time med en pause underveis.
Bussen var bare halvfull fra Alajuela og opp til Poas, saa vi hadde seter sammen alle sammen. Hedda sitter her paa raden foran meg og gjör seg til over setekanten.
Hedda lager rare fjes over setekanten. Disse bildene lo vi mye av.
Aassen greide ho dette uttrykket da?? Maanemunn.
Hi, hi, hi....
Vi kjörer ut av Alajuela. Bildet er tatt fra bussvinduet. Alajuela er Costa Ricas nest störste by.
En av de vanlige "butikkene" som finnes overalt. Her selges alt fra frukt til souvenirer.
Det er lett aa finne fram i tilfelle vi en gang skal kjöre hit paa egenhaand.
Veien opp til vulkanen Poas er svingete og bratt. Vi kjörte oppover og oppover i ca en time, og endte til slutt 2704 m.o.h. Flott utsikt over skog, landskap og bondegaarder. Etterhverts om vi kom höyere og höyere opp ble det kaldere og kaldere. Paa toppen var det nok bare en 15-18 grader tenker jeg.
Nedi skogen her er det en elv. Den er ikke saa full av vann enda, for regnet har enda ikke kommet.
I höyden er det flott aa dyrke kaffe. Overalt var det kaffeplantasjer og kaffebusker hvor enn man saa.
Vi har en pause paa veien, ca 10 km fra vulkanen. Plutselig hadde naturen forandret seg til noe kjent og kjärt. Vi saa barträär, plukket lövetann og klöver, og fröys litt paa tärne. Akkurat som hjemme i Tjölling.Hedda plukket selvfölgelig alle de blomstene ho saa, og ville gjerne ta de med hjem igjen, saa vi vannet litt dopapir, surra det rundt blomstene og putta hele kalaset nedi en plastpose
Noen hadde värt strategiske nok til aa starte en resturant / butikk der bussen stopper fast hver tur, og alle passasjerene handlet selvfölgelig her. Vi kjöpte bare litt vann, noen kjeks, bananer og peanötter.
Dette föltes veldig kjent. Fikk nesten (bare nesten) litt hjemlengsel.
De siste blomstene plukkes för bussen kjörer videre. Hedda og Helia.
Max har handla. Paa skiltet bak staar det; velkommen til Poasito ("lillePoas"). Typiske matretter, frukt, ost, jordbär, palmito ost, frisk frukt. Takk for at du foretrekker oss.
Det helt förste vi saa da vi entret parken var denne fantastiske fuglen. Han er en bitteliten kolibri som lever i höyden. Först trodde vi han var skadet, for han satt paa bakken og rörte seg ikke av flekken da vi og sikkert ti andre stimlet sammen rundt ham. Men plutselig bare flöy han avgaarde, saa han viste seg sikkert litt fram for oss bare.
Etter aa ha beundret kolibrien gikk vi videre innover i parken for aa se dagens höydepunkt, nemlig vulkanen Poas. Den er ikke aktiv lenger, men den spytter stadig ut damp og spruter vann flere meter opp i lufta, fordi krateret er fullt av nettopp vann. Det förste vi kjente da vi gikk ut av bussen var svovellukta. Den var verre enn de Roger slipper... Grusom lukt altsaa. Ogsaa var det kaldt. Jentene fikk snart paa seg baade jakke og teppe i vogna.
Vulkanens krater, 2704 m.o.h. Selve krateret er 1,3 km i diameter og 300 m dypt. Lufta luktet sterkt av svovel, og pga giftige gasser har ingen lov til aa gaa närmere krateret enn dette utsiktspunktet.
Vi var heldige da vi kom, for vi fikk se krateret helt klart. Rundt kl 10 hver dag blir vulkanen dekket av et tett skylag, og bare ti minutter etter at disse bildene ble tatt saa skyet det til, og vi kunne ikke lenger se noenting.
Utsiktspunktet.
..og saa kom skyene....
Og saa var ingenting synlig bortsett fra disse to sjeldene eksemplarene av den europeiske ätt.
Hedda tar en hvil paa det vulkanske fjellet paa vei bort fra selve krateret og inn i nasjonalparken.
Her fölger vi stien innover.
Det var fin natur aa se langs stien. Ikke akkurat regnskog. Mer tett buskas, men veldig annerledes.
Max har klatret opp i et tre for aa ta bilder fra et utsiktspunkt han fant selv. Krateret i sentrum her.
Fint bilde, men ikke saa lett aa se helt ned i krateret. Men det er der. Det kunne vi lukte.
Max tar bilde av oss oppe fra greinen sin. Hedda fryser, saa ho har faat paa jakke og teppe.
Stien förte oss fram til et annet krater som for lengst har blitt fylt opp med vann. Denne gangen kaldt vann, og under her var det ingen aktivitet. Denne lille ferskvannsinnsjöen heter Laguna Botos, og var et flott syn.
Det var ogsaa denne lille damen.
Hedda bare MAA plukke paa alle plantene ho ser, En dag vil det faa fölger, det har jeg sagt til ho mange ganger. For her har planter torner og andre forsvarsmekanismer.
Max spiller paa grass straa. Og som den musikeren han er kan han ogsaa spille "melodier" paa straa, til alles store forundring. For han gikk gjennom skogen mens han laget "papegöye-lyder" og spilte andre "eksotiske" musikkstykker, saa de som mötte oss eller gikk foran og bak oss paa stien stoppet ofte opp og glodde rundt seg i haap om aa faa se et sjeldent dyr eller en fugl höyt der oppe i trärne. Ogsaa var det bare Max.... Costa Rican wildlife.
Klatreträrne bli nöye inspisert för de taes i bruk. Slanger liker ogsaa aa klatre...
En av mange flotte planter langs stien.
Denne blomsten er en av de veldig sjeldne. Den heter Heddado og er vanligvis bare aa se i Norge.
Turen fra vulkankrateret via innsjöen og tilbake til parkeringa tar ca 30. Det finnes en annen runde ogsaa, som er mye lenger, men siden det bare gaar en buss om dagen tilbake, saa maatte vi nesten pröve aa rekke den. Vi kom til parken ca kl 10:45, og bussen gikk tilbake igjen kl 14.
Enda en plante.
Etter endt runde gikk vi tilbake til utsiktspunktet til krateret, hvor vi hadde en picknick med fersk loff, bröd, knekkebröd og bananer + guacamole med hvitlök og salt.
Hedda og Helia satt sammen paa bussen hjem fra Alajuela til Atenas. Det var selvfölgelig stor stas og mye rumling.
De fjaaset og tullet hele veien.
Hjemme fant vi denne snaale gjesten utenfor döra vaar. Vi var jo ikke hjemme, saa han fikk vel lang nese da..... Ha ha ha.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar