05.-09.03.09

Max kom den 05. Vi henta han på flyplassen kl 07. Flyturen hadde gått veldig bra, selv om han selvfølgelig var litt trøtt. Vi dro hjem, spiste frokost (nr to for Hedda og meg), badet og slappet av i hengekøyene.

Hedda ligger og halvsover (ikke for så lenge av gangen) i den ene hengekøya, mens ho hører på Annie i den nye disc man ho fikk av mimmi (via kofferten til Max).

Max hadde også med seg norske delikatesser som vi har savnet; Norge-pølser (ekte, lange, mange Leiv Vidar altså!!), knekkebrød, leverpostei, makrell i tomat pluss en hel haug med andre ønsker vi hadde som angikk apoteket mitt (manglet litt smertestillende og noe mentholatum). Han hadde i alt amaraset glemt ALLE skjortsene sine (!!), og er sint på seg selv enda for den forglemmelsen.

Men det beste (for meg!) han tok med seg, var et splitter nytt kamera!! Til meg!! Så nå kan jeg endelig se hva jeg tar bilder av igjen.

Her er Hedda og Max i bassenget dagen etter han kom. Hedda svømmer og dykker som bare det, men trenger enda litt hjelp til å svømme med hodet over vannet. Det var veldig stas at også Max hadde dykkemaske (Hedda har jo Speedo dykkebriller!), for da kunne de se på hverandre under vann. Også gjorde Max mange rare ting under vannet, mens Hedda lå og fløyt alene i overflaten og kikket ned på han.

Hedda er utrolig i vannet altså. Ho hopper fra kanten uten at vi tar ho i mot, og sparker seg vei opp til overflaten selv. Ho flyter på magen uten noen problemer, svømmer med hodet ned i vannet, dykker, klarer nesten å rulle rundt (salto) under vann, blåser vannet ut av munnen eller nesa mens ho er under vann, og kommer opp og henter mer luft når ho er tom, vil gjerne bli kastet høyt opp i været og ikke bli tatt i mot når ho lander, sånn at ho kan svømme selv opp igjen..... Ho er bare kjempeflink. Men etter den natta med vondt i øra så bader ho alltid med ørepropper i. Og dykkebriller fordi man lett kan få øyeinfeksjon av for mye svømmebasseng. Og vi bruker det jo hver dag.

Ellers er vi kvitt øyebetennelse og vondt i øra. Nå gjenstår bare det vonde i halsen, som jeg nok mistenker kan komme av alt veistøvet fra den nye motorveien de bygger like borti svingen her. Vi hoster fortsatt, selv om jeg nok er hardest rammet med mine noe nervøse slimhinner...

Jeg tok med noen frø fra Norge, for å kunne så sånn som timian, ruccola, rosmarin etc. Man kan kjøpe alt tørket her, men det er ikke så lett å få tak i ferske krydderplanter. Så på bildet her sår vi frø. Det er ikke så lett å vite om de kommer til å spire, for jorda her er litt merkelig. Veldig hard og leirete. Men huseieren her er også glad i å plante, og han har en gartner som visst akkurat hadde blandet ut leirejorda med fin, ny, biojord (kumøkk på norsk....), så den skulle visst være bra. I dag, dag nr tre, kunne vi såvidt se det spire littebittegrann i et par av pottene. Men om det bare var noen Costa Rica-frø som kom med jorda vi brukte, det er ikke lett å se enda....

Vi skal til byen på lørdag formiddag. Bare kikke litt, ta en tur i parken, også skal vi kjøpe hønsenetting for vi skal få høner og kyllinger!! Max bestilte to høner og seks kyllinger i dag, så vi får dem nok snart. Han skal lage til et provisorisk gjerde til de, for det er noen ganger løse hunder her som kan ta de. Etterhvert som de blir kjent med hvor de bor hen, så kan de få løpe fritt, for da går de ingen steder. Bare hundene holder seg borte da, og gribbene ikke finner de. Vi håper vi kanskje kan få noen egg etterhvert, og til slutt skal nok kyllingene spises tenker jeg.

Vi er i byparken og klatrer i trær. Til nå har vi ikke funnet noen lekepark i nærheten, og det er litt dumt. Men vi får spørre oss fram en dag. Noe må det vel finnes et sted?

Vi fikk besøk av en sky også på lørdag.........Sjelden vare.

Hedda ble venner med en lokal gutt som hadde med seg sin lille Boa-slange i parken. Ho ville selvfølgelig klappe, klø og smeike på slangen, og ble aldri ferdig... Det var så superstas!! Og ho ble veldig overrasket over at slangen ikke var slimete og klissen, men faktisk myk og varm! Jeg presiserte sikkert 154 ganger da vi fikk slepa ho med oss videre, at ikke alle slanger er like snille som denne. De vi ser ute i naturen (eller uten en eier mer spesifikt) er FARLIGE, og skal ikke klappes og strykes, for da biter de. Jeg føler meg veldig overbevist om at ho vet det.

Søndag tok vi bussen til Alajuela, Costa Ricas nest største by. Det tar ca 30 minutter med buss dit, hvis trafikken er ok. Det var den, og vi dro først inn til sentrum for å spise grilla kylling (pollo) og pommes frites (papas fritas), og så dro vi ut av byen igjen og til Zoo Ave, et fint zoo, men også veldig dyrt. Jeg hadde glemt å si til Max at han måtte si vi bodde i Alajuela, for da fikk vi rabatt, så det visste han ikke, og betalte 18000 gærninger for å komme inn. Men, men... Pengene skulle visst gå til forskjellige hjelp-dyr-fond, så pytt pytt. Det var et fint zoo i hvertfall.

Hedda og Max foran verdens største grass-strå?? Bambus er jo ikke et tre, men en type grass. Utrolig!?? Og disse "stråa" måtte nok være en ti meter høye i hvertfall, og de lager en utrolig lyd når de vaier i vinden. Som lange båtmaster i tre, eller som trebåter som gnisser inntil hverandre. Litt knirkende lyd.

Hedda plukker stadig opp planter og nøtter ho finner. Her plukker ho palmeblomster.

Og her tisser ho i "buskene".....

Det var mange påfugler i parken, og den her elsket å posere og sprade rundt med åpne fjær. Folk flokket seg rundt, men den bare spaserte majestetisk rundt og enset hverken folk, barnevogner eller hunder.

Jeg skulle ta et fint bilde av Hedda fordi ho satt så elegant på steinene ved siden av de grønne plantene å spiste popcorn, da plutselig et blått hode raste forbi! Popcornet var foressten helt fantastisk! Og da vi ventet på bussen hjem på utsiden av zoo, gav Hedda bort ett og ett popcorn til en mann som sto og solgte små fuglefløyter ved porten. Til slutt hadde ho selvfølgelig sjarmert han så til de grader at ho endte opp med å få en liten fløyte i gave! Da ble ho så glad at ho gav han likesågodt hele resten av popcornposen, og så kom bussen.

I dag var det tid for barnehagen igjen, og vi hadde planlagt å reise alle sammen, for å vise den frem til Max, og for å få betalt uniformene. Men det var ikke plass til oss på skolebussen, så vi måtte ta en taxi etter... Hedda er helt fortrolig med denne bussen enda, så her er det ingen problemer. Men det ble jo litt tungvindt akkurat i dag da.

Etter å ha sett barnehagen, dro Max og jeg til byen for å handle litt mat. Fisk var planen, men det kommer fersk fisk hver tirsdag, så vi fant ut at kanskje mandag var en dårlig dag å kjøpe fisk på.... Bildet over viser buss-stasjonen i Atenas, hvor de lokale bussene går fra. Busser til Alajuela og San Jose går fra en mindre stasjon rett oppi gata. Det er her på buss stasjonen de har alle fiske- og kjøttbodene sine, samt masse grønnsaksboder. Og små soda-steder. Et soda-sted er en liten gate"resturant" hvor man kan kjøpe små retter. Alt fra ris til tamales og kylling. Ticos elsker fritert kylling, så det finnes overalt. Vi spiste tre tamales, og gikk for å handle.

Her er Hedda på buss stasjon-markedet en dag tidligere. Lørdag var det nok. Ho hadde spart penger lenge, for å ha nok til å kjøpe denne Tornerose-pysjamasen. Og samme hvor varmt det var; den skulle ho ha på ja! Langarma eller ikke!

En av "gatene" på dette markedet bak buss stasjonen. Masse gode grønnsaker!

Max handlet kjøtt istedet for fisk, siden mandag er en dårlig fiskedag. Han er nøye på at kjøttet kjennes godt ut når man tar på det, konsistens og lukt. Vi endte opp med at par stykker grisekjøtt som han stekte til formiddagsmat, og de var kjempegode!! Så mørt og godt kjøtt! Også kjøpte han to grisebein, med klover og alt, til en suppe han skulle lage av sorte bønner, som er en spesialitet her i Costa Rica.

Her plukkes det ut tomater. Og vi kjøpte gresskar, røtter, løk..... men hvitløk, DET har de ikke!! Altså, ikke lokalt dyrket i hvertfall. Bare importert fra Kina, og det er vel litt rart. Til nå har vi aldri sett en eneste fersk hvitløk, ikke en gang på noe grønnsaksmarked heller. Merkelig.

Ikke alle bananene så like delikate ut... Men tingen er at her finner det tre typer bananer; en type som er den samme som vi har hjemme. Så har vi den typiske baby bananen, som også kan kjøpes hjemme, men som ikke smaker det samme som de solmodne vi har her. Også, til slutt har de en type banan som kalles for platano. Den kan ikke spises rå, den må kokes eller stekes. Den brukes i typiske middagsretter, som ris med sorte bønner. Og platano. Og denne typen banan kan ha et nesten sort skall, men likevel være som den skal. Selv om disse på bildet her nok ikke er platanos, for de er for små.

Hedda liker blomster, og som oksen Ferdinand kan ho godt sitte lenge og lukte på blomorna... Disse gror ved bassenget vårt.

I morgen har vi planlagt å reise en tur til kysten for å bade i saltvann. Vi får håpe vi finner en buss. Det skal jo ta bare en time ned dit, så den turen bør være overkommelig. Men vi kan ikke dra for sent hjem, for på onsdag er det barnehagen igjen, og det vil nok ikke snuppa gå glipp av. I dag hadde ho sagt med det samme ho kom (sa læreren); paraquita por favor!? Som betyr "marihøne vær så snill!?" For ho har fått en favorittbamse i barnehagen, som ho gleder seg til å kose med hver dag. Det er gøy at ho bruker de orda ho kan, for ho er ikke redd for å prøve. Og det er jo bra.

Så; alt bra her. Vi er igjen bortskjemt med masse god mat, vi bader og koser oss, og så får vi se om det blir strandtur i morgen.

Ha det fint så lenge!

H, M y M.