Lørdag hadde vi tenkt å dra til Santo Domingo for å besøke Bioparken, Doug, Rosie og Maura, men det lille krypinnet i hagen til Doug var utleid, så vi utsatte det. Doug fant ut at da kunne jo han og Rosie ta en tur til Atenas istedet, for de skulle likevel ha hentet noen tamales som ei dame de kjenner her lager. Tamales er kjempegodt. De typiske Costa Rica-tamales er laget av ris, mais og mel, med potetbiter, paprika og kjøtt inni. Hele deigen med innhold er pakket inn i palmeblad. Ser veldig eksotisk ut, og smaker deretter.
Vi møtte Doug i parken i byen kl 10. Han og Rosie har bodd i Atenas før, så han er godt kjent her. Så kjørte vi til en liten resturant han liker godt (som amerikaner falt selvfølgelig valget på en typisk amerikansk resturant...) og spiste is. De kjørte bil hit, så etter resturantbesøket dro vi alle fem ut til denne tamales-dama for å handle litt mat.
Dama jobber på et hotell som ligger litt utenfor Atenas by. Et fantastisk sted! Flott, lite hotell og helt nydelig natur og områder rundt, med utsikt over fjella.
Hedda hadde selvfølgelig lyst til å bade i det fie bassenget, men vi hadde ikke med hverken håndklær eller badetøy, så ingen av oss voksne kunne vært med ho uti. Dessuten ble vi ikke tilbydt å bruke det, så vi lot det være med synet.
Resturanten og baren på hotellet.
En av eierne satt alltid parat på greinen sin ute i hagen. Ho skulle etter folkemunne være en liten, humørsyk dame som ikke likte å bli tatt på, men ho fant nå tonen med Max i hvertfall.
Hedda synes papegøyen var stilig, men ho var litt engstelig for å bli bitt etter vi hadde blitt advart mange ganger mot å prøve å ta på ho.
Max kunne likevel ikke la være, og til stor overraskelse fra de andre eierne så lot sinna-Polly seg lett lure med litt banan og noen plystrelyder.
De hadde noen tøffe huske-stoler der som var morsomme å sitte i. Litt lite strategisk plassert kanskje, da de hang akkurat i inngangspartiet til hotellet. Ikke så mange som oppholder seg der i "gangen" kanskje, men vi gjorde nå likevel stas på de den tiden vi var der.
På ettermiddagen hadde vi en avtale med to eldre ektepar som Max har kommet i kontakt med. Han prater jo med alle, og skaper kontakter overalt. Han liker godt å snakke med eldre mennesker, og man kan vel si at han her hadde truffet blink i så måte, da den eldste i gjengen var 95 år!!
Her sitter Hedda i hengekøya sammen med den yngste dama; Diane.
Vi hadde invitert på is under palmene i hagen. Det var populärt. Vi kjöpte en svär bötte med vaniljeis, ogsaa laget vi fruktsalat. Hedda lekte med Diane og vi andre satt og snakket. Bill (95) var flymekaniker, og hadde jobbet for Air Canada. Frank (80) er matematiker og hadde jobbet i Karibien paa et universitet. Konene vet jeg ikke hva hadde jobbet med, for mennene skravlet saa fält (menn altsaa!). Men hele festivitasen endte med at vi ble invitert til Vancouver for aa besöke Bill og kona naar vi ville. De har visst masse penger, et svärt hus og svömmebasseng! Saa vi faar gjöre alvor av det en gang. Helst snart da,
siden Bill allerede er 95 aar...De ser ganske mye yngre ut eller? Frank til venstre er 80 aar, og Bill altsaa 95. Han ble veldig ivrig da jeg sa jeg kjente til vekt og balanse ganske godt.
Hedda, Sara og Jon. Sara og Jon er noen veldig braakete, stöyende unger, men naar de blir organisert litt alle tre saa kan de godt leke fint ogsaa, i en halvtimes tid eller saa. Jeg ser at Hedda ogsaa blir mer "aggressiv" i sin maate aa leke paa naar ho leker med Jon. Han kaster steiner, stikker med pinner, hyler og sparker ting rundt. Jeg maa vel innrömme at jeg synes det er helt greit at de ikke leker FOR mye med ho. Veldig ofte maa ho fölge regler vi har her hjemme, mens ho ser paa at de likevel bryter disse reglene. Da sender vi de bare hjem igjen. Men det er ogsaa omraader hvor Hedda ikke faar lov til aa gaa, men som ho ser at de gaar. Det er litt vanskelig for ho, men det gaar bra. Jeg har forklart at Sara og Jon ikke alltid er saa flinke som ho til aa höre paa mammaen sin, og det er virkelig sant.
Naa skal vi gaa og bade. Vi fikk tak i et brukt gummidekk i byen i dag, og Max har fylt det med luft, saa naa skal vi opp og leke med det alle sammen.
Ha det saa lenge!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar