Det var fullt på bussen denne gangen også, så vi sto i midtgangen. Jeg ble temmelig irritert fordi ingen av alle de unge surferne på bussen gadd å løfte på ræve for gi plass til en 4-åring, og dette sa jeg til Max også. Sikkert så høyt at noen hørte det, for noen minutter senere tilbød to gutter i midten av 20-åra seg begge setene til Hedda og meg. Jeg lot de beholde det ene (for de så ganske slitne ut), og Hedda fikk det andre. Det var to veldig koselige gutter fra England som hadde kommet til Costa Rica dagen før, og var på gjennomreise til Nicaragua for å surfe der.
Hedda tegnet seg mer eller mindre gjennom hele bussturen, som tok godt og vel 1,5 time. Etterhvert som vi nærmet oss kysten så begynte folk å gå av bussen, så de siste 30 minuttene hadde vi seter alle tre.
Max kjøper bussbilletter til returen, siden vi skulle ta den siste bussen som gikk hjem. Vi antok at den også kom til å være full, og det viste seg å være en rett antagelse. Men vi fikk setereservasjon på billettene, så det gikk fint. Prisen for alle tre en vei var ca 35 kroner...
I Jaco var det varmt, varmt, varmt. Og ingen vind.... Et typisk turiststed, men ikke så stort sentrum. Bare en gate med resturanter og souvenirbutikker parallelt med stranda. På bildet er vi på vei ned til stranda, helt i enden, der hotellet Max jobbet på i 6 uker for 4 år siden, ligger.
Og stranda var flott.... Ikke så veldig barnevennlig, for det fantes omtrent ikke skygge der, og svære surfebølger her som overalt ellers på denne siden av kysten. Men vi var ikke på selve stranda lenger enn en times tid, og da hele tiden i vannkanten bare.
Helt øverst på stranda hendte det at det kjørte biler frem og tilbake. Aner ikke av hvilken grunn, men de sendte i hvertfall en masse støv inn til hotellene som lå på oppsiden.
Det var omtrent ikke folk på stranda. Heller ikke så mange som surfet, for bølgene gikk visst ikke rette veien eller noe... Så det føltes som om vi var på en øde palmestrand.
Jeg spurte Max hva han trodde vanntemperaturen var, for dette var nok bortimot det varmeste vannet jeg noen gang har badet i... Stranda var så langgrunn, så vannet blir fort varmet opp. Max tippet 34-35 grader, og det kan nok stemme helt inne i knehøyde. Det føltes som kroppstemperert.
Vi holdt Hedda godt fast, selv om vi var på grunna. Opplevelsen vi hadde på Manuel Antonio public beach sitter fortsatt godt i, og strømmen ut og inn var sterk.
Her sitter på ryggen til Max (som ligger), mens en bølge skyller innover dem. Stor jubel, og ingen klaging over saltvann i øynene.
Fint bilde?? Fin strand?? Fine mennesker??
Hedda lo så ho holdt på ramle av ryggen til Max når bølgene kom. Max ligger på magen i sanda, så det er nok ikke dypere enn kanskje ti cm her i utgangspunktet. Også kom det en bølge....
Vi besøkte hotellet der Max har jobbet. Veldig fint hotell helt nede på stranda. Det var ingen han kjente som var på jobb, så vi drakk en fersk juice og gikk videre til byen.
Før vi kom inn i byen gikk vi innom en resturant for å spise middag. Ved siden av denne resturanten var det en liten innsjø med en bro over, og elv som gikk oppover i skogen. Vi måtte selvfølgelig undersøke....
Er det noen "akvariefisker" her da tro??
Elva var et flott syn, med mangroverøtter og trær som vokste nedi vannet. Vi så fisker også. Men det var (heldigvis) ingen krokodiller her kunne de lokale fortelle.
Vi spiser middag på resturanten ved elven.
Rundt Jaco er det flust med sånne svære, røde, blå og grønne "pirat-papegøyer". Sånne Amazonaspapegøyer... De lever fritt her og kan sees to og to eller i svære flokker. Vi var heldige og så fire stykker som fløy rundt i området da vi var der. Det var helt fantastisk å se de kjempefuglene med alle fargene, i sitt rette element. Mine tidligere opplevelser av disse flotte fuglene er at de sitter på en pinne et eller annet sted. I en zoo-butikk, i syden eller på et bilde. Men å se dem flygende på himmelen og sitte i trærne.... DET var en flott avslutning på turen vår til kysten for i dag.
Bussturen hjem gikk fint. Vi hadde jo seter, og Hedda hørte på discman sin hele veien hjem.
Hasta ahorita.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar