Vi pakket snippesekken med 4 flasker vann og litt dopapir (Max har hatt noen trøblete do-dager), og så gikk vi.
Det er en vei / sti vi kan gå i deler av skogen, men den fører ikke til noe sted nå som halve området er revet bort i arbeidet med å lage ny motorvei, så vi klatrer under og over noen gjerder her og der for å finne steder vi vil utforske. Her går vi på stia, helt i begynnelsen av turen. Den nye veien bygges nedenfor (ca 100 m i fra stia) på venstre side.
En rasteplass?? Noen har i hvertfall funnet det for godt å plassere en sofa her. Kanskje burde vi byttet ut vår sofa med denne. Den vi har hjemme er forferdelig. Og kanskje burde vi ta med det lille huset her også, så har vi noe å innlosjere gjestene våre i?? Hva sier du Marie? Tror du det kommer maur inn her?
Vi fant noen skrantene hester på et jorde oppi heia. De var virkelig tynne. Men de hadde svært jorde å gå på da, om ikke annet. Selv om de ikke gikk så mye...
En liten hvil på en svær gren som hadde ramla ned. Vi tar bilde av hverandre. Costa Rica wild life...
Det vokser noen snodige frukter / bær rundt om i skogen her. De ser ut som gule tomater, og lukter som epler. Vi har selvfølgelig ikke smakt på de, for vi vet ikke om man kan spise dem. De vokser på små, tørre busker med noen få blader, men flust med lange, skarpe torner. Kanskje derfor de får være i fred. Max plukket med seg et eksemplar, men det tok tid å få den av grenen, da han stakk seg mange ganger på tornene.
Mer hvile. Samme tre.
Det finnes trær her som er veldig grønne og frodige. Og diiigre! Dette er en frøkapsel fra en av disse trærne. Av og til får man sånne kapsler i hodet, og de er faktisk ganske svære. Men ikke tunge heldigvis. Denne er på str med en hånd kanskje.
Det er tørt på bakken nå. Det har ikke regnet her siden 25.desember. Grasset er brunt og slangene liker seg. Dagen før denne turen hadde jeg mareritt om slanger. Grønne slanger med svære hoder, som prøvde å fange oss for å bite oss i hånda. Jeg prøvde å holde hodet dens, men jeg våknet av at den beit meg så hardt i tommelkjøttet (er det noe som heter tommelkjøttet??) at jeg hørte det knaset i bein. Da jeg våknet hadde jeg vondt i hånda, og jeg lovet meg selv at vi aldri, ALDRI skulle gå tur igjen...
Torsdag. Vi tok 09-bussen (som vi trodde skulle gå kl 08:20) til Orotina, for å dra videre til Puntarenas på kysten. Puntarenas er egentlig bare en times kjøretur fra Atenas, men så var det noen tico's som gjerne ville ha forbedret veien sin da.... og det tar tid. Laaaang tid. Vi ventet tre ganger på veiarbeidere i ca 15-20 minutter hver gang, på vei fra Orotina til Puntarenas. Bare turen fra Orotina, som er en halv times kjøring fra Atenas, tok ca 1,5 time. Men sånn er det i Latin Amerika. Man må smøre seg med tålmodighet. Og når man har smørt seg med det må man smøre seg en gang til med det samme. Det er med tålmodighet som med solkrem. Og man trenger høy faktor! Men det blir man vant til.
Heldigvis er Hedda verdens beste "backpacker", og ho klager sjeldent. Vi har alltid med bøker, tegnesaker og disc man, så bussturene går som en lek så lenge ho ikke må tisse. Her leser Max en spansk bok for ho, som ho har fått av Sara og John. De skal jo flytte til Slovakia den 10.04. så Hedda har fått to bæreposer med leker av de. Så langt.
Her har Hedda tatt et bilde av boka si. Ho er veldig glad i å ta bilder. Og jeg som har fått et helt nytt kamera i bursdagspresang vil jo helst ta vare på det selv da. Men siden jeg prøver å lære dattera mi å dele så må jeg jo gå foran som et godt eksempel. Så ho får låne det under streng observasjon. Snart kommer mimmi, og da får ho sitt eget kamera. Det blir nok stas. For både mor og datter ;-)
Dette vakre bildet har også Hedda tatt. Tingen er at ho er faktisk veldig flink til å ta bilder. Ho prøver å se hva ho skal ta bilder av, og prøver ut forskjellige motiv før ho presser ned knappen. Dette bildet har ho tatt ut gjennom bussvinduet. Vi har akkurat nånn frem til kysten, og har enda en 15 minutter igjen til Puntarenas by / strand.
Endelig framme. Etter å ha tissa på en bar så fant vi veien ned til stranda og havna. Hedda hadde spart 1700 colones, så ho kjøpte seg en krokodille (cocodrillo) i tre i en bod på stranda. Den var laget i San Jose (hovedstaden), så den ble godkjent. Den kostet 1500 colones = ca 30 kroner.
Temperaturen på kysten er nok en 5-10 grader varmere enn hjemme i Atenas, men det er så deilig, så deilig med sola, varmen og den litt mer en flaue vinden som gjør det levelig ved vannet i vårt andre hjemland.
Strandpromenaden. Eller hva ska'n si? En promenade var det i hvertfall. Men man kan ikke forvente svære luksusresturanter og barer langs promenadene i Costa Rica. Her er det små, lokale soda-resturanter (resturanter som serverer costaricansk fingermat) og boder som selger håndlagede souvenirer fra Costa Rica. Veldig trivelig. Og FÅ turister (på en hverdag i hvertfall).
Stranda var ok. -??- Tuller du?? Den var super! Palmene kastet skygge over den som trengte skygge, og for oss som ville sitte litt nærmere vannkanten fordi vi hadde en sprelsk og helfrelst 4-åring med oss, var det kjølig sand å sitte på (ellers er sanda brennhet her!!) helt nede ved vannkanten.
Dette bildet har også Hedda tatt. Helt i riktig øyeblikk. Legg merke til vannavtrykket på sanda. Fint??
Vi gikk først utover brygga, hvor det ikke lå noen båter, men heller en hærskare av menn som fisket. Og masse måker.
Stranda sett fra brygga.
Joda. Den samme stranda sett fra den samme brygga.... Det er en lang brygge skjønner du...
Og her er'n. Brygga.
Sola var skarp for øynene, så Hedda fikk låne mine solbriller. Jeg fant ikke hennes i farta da vi dro hjemmenifra. Her spiser vi loff....
....for vi hadde en picknick helt ytterst på brygga, med juice, kald øl (bare en flaske på delings altså, jeg lover), loff og avokado, og helkornbrød med leverpostei fra Norge!
Vi koser oss!!
Tilbake på stranda. Vi fikk plutselig så liten tid, for bussen tilbake til Orotina gikk kl 14. Den måtte vi ta for å rekke bussen videre til Atenas kl 16. Dagen ble adskillig kortere enn vi hadde ventet, men så vet vi det til neste gang. At vi kanskje må overnatte eller noe. Eller ha en bil.
Hedda kaster sand i vannet. Deilig temperatur. Og vanntemperaturen da. Ha ha. Den er helt latterlig. Det er nesten varmere i vannet enn på land. Rundt 30 grader sies det.
Her flyr det to pelikaner faktisk. Selv om det er vanskelig å se. Fugler av ymse slag er vel det vi ser mest av her. Og firfisler, gekkoer og iguanaer. I dag f.eks, så vi en tucan på vei til byen. Den mest utrolige papegøyen som finnes tror jeg. Sjekk ut bilder på google!
Hedda står i mot bølgene. Som heldigvis ikke var så sterke her som i Jaco. Eller i Manuel Antonio. Ho koset seg i vannet i ca 20 minutter før vi måtte gå tilbake til bussen. Synd men sant.
Bøtte hadde vi med. Og rake. Vi mangler en spade, men gav ikke det noe prioritet når vi bare hadde 20 minutter på stranda. Da var det bedre å bruke de få minuttene på lek og moro i vannkanten.
Hurra! Vi er på stranda!
Små baby-porugisiske krigsskip. Mamma'ne og pappa'ne finnes i flertall langs the Pacific coast, så man må være litt på vakt. De er ikke så gode å få innenfor bikinibuksa.
Vi troode vi hadde 1,5 time i Orotina på vei hjem, og hadde planlagt å spise en god middag før bussen gikk videre hjem til Atenas. Men så viste det seg at vi bare hadde 0,5 time! Så vi fikk hivi i oss litt juice, og så spurtet vi ned på busstasjonen for å rekke bussen hjem. Som vi rakk akkurat på minuttet.
Fredag: farmers marked i Atenas. Max og jeg handlet frukt og grønt mens Hedda var i barnehagen. Her er kl ca 09 om morgenen, men det er varmt, varmt. Og masse godt å kjøpe til en billig penge.
Markedet er alltid fullt av lokale mennesker som handler i store kvanta. Grønnsakene er friske og lukter godt, og fruktene er svære og søte i forhold til hjemme i Norge.
Babybananer, røtter og kokosnøtter.
Her er en grønn papegøye som satt sammen med alle de andre grønne papegøyene i treet på utsiden av huset vårt i dag. De skravlet fælt, men det var koselig å se dem slik. I sitt rette element.
Vi fikk ikke lov til å ha kyllinger i hagen som vi planla :-( Hotellet ved siden av sa nei. vet ikke helt hva de er redde for, men de sa nå nei i hvertfall. Men man gir da ikke opp så lett?? Tvers over gata for oss bor det nemlig en gammel mann på en slags bodegård. Han har ingen dyr, men en masse dyre"hus". Så vi spurte rett og slett han om han kjente noen som kunne skaffe oss kyllinger vi kanskje kunne ha et annet sted enn hjemme, og han tilbød oss å låne hønsehuset hans....
Så i dag var vi der for å gjøre det rent. Med gummihansker og gode sko. Vi måtte nemlig flytte på en hel haug med plank som hadde ligget lagret en god stund på bakken. Og sånne fine gjemmesteder er yndet blant skorpioner og tarantellaer, så vi trådde forsiktig...
Huset er ikke så stort, men planen er at når kyllingene er store nok skal de få gå fritt. Det er nå en gang sånn med kyllinger, at de vet hvor de bor. Så da holder de seg der. Helt til det kommer en boaslange for å få seg et realt måltid. Eller en Max. Som også er ute etter det samme. Men så er det jo derfor vi skal ha dem også da. For å spise dem senere.
Her bærer Hedda en trebit med gummihansker på. Ho holder den tett inntil kroppen, noe som ikke så lurt, så etter dette bildet var det full og streng opplæring i hvordan-unngå-skorpioner-som-bor-under-planker.
Her er hele hønsehuset. Vi må gjøre et par jusetringer, som å åpne en skillevegg, og få satt opp et par pinner de kan sitte på. Også håper jeg vi kan ha et par høner også, så vi kan plukke egg. Det har jeg alltid ønsket meg. Å stå opp om morgenen og plukke ferske egg fra kassa til tuppa. Bortsett fra at her må vi da gå et par hundre meter, og inn til en annenmanns hjem for å plukke. Så kanskje vi bare skal holde kyllinger. Jeg vet ikke. Max får bestemme. Det er han som er slakteren her.
Han som leier huset på gården heter Juan og er en gammel skrott. Tynn som en flis, men med våkne, unge øyne. Han virker frisk og rask, men har ingen interesse av å holde dyr selv. Selv om han har lovet å passe våre mens vi er på Cuba i juli.
Her er Max i snakk med Juan mens Hedda prøver å peile inn et bra nok klatretre.
Gården til Juan ligger tvers over gata for "gården" vår.
Og i dag hadde vi ku i hagen igjen. Samme kua. Kua til høyre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar