Lørdag er markedsdag i Santo Domingo (og de fleste andre byer). Vi ruslet nedover etter å ha avtalt med naboen om tilgang til vaskerommet (vi bruker deres vaskerom ca 1 gang i uka, og i dag hadde vi lagret opp med møkkete klær, håndklær og sengetøy, så maskinen skulle virkelig få kjørt seg!) senere i dag. Det var varmt ute, og Hedda gikk i bare skjørt og bluse (julegave fra Hannah og Aran). Masse folk i markedsgata, som eller er en helt vanlig gate som blir stengt av hver lørdag fra ca kl 05 om morgene, frem til ca kl 16-17 på ettermiddag. Vi handlet ananas til 5 kroner, vannmelon, kruspersille, to poser jordbær, aspargesbønner, vårløk og diverse annet godt. Også møtte vi igjen de folka fra Amerika som vi møtte sist. De måtte oversette noen priser for meg da jeg ikke skjønte bæret. Men det var den gangen, he he... Nå har jeg snøring så lenge prisene er noe på hundretallet, eller på hundretallet-og-femti. Men vi møtte i hvertfall de amerikanerne igjen, og det var hyggelig. De er to voksne og to barn, kanskje i midtne av 40-åra, eller begynnelsen av 40-åra. De voksne altså. De har ei datter som er rundt 16-17 tenker jeg, og en sønn på kanskje 2-3 år. Vi har avtalt å finne på noe sammen en dag, så jeg fikk telefonnummeret deres. Vi kan dra i Bioparken eller til San Jose for å oppleve et slags teknisk museum for barn. Litt tivoliaktig forklarte de. Og hvis amerikanere beskriver noe som "tivoliaktig".... Vel DA er det heisann hoppsann tror jeg, og full rulle med blinkende lys, rosa popcorn og svære lollipops.
På vei hjem gikk vi forbi barnehjemmet. Det satt to jenter på min alder (jenter selvfølgelig. Ikke damer) på utsiden der, så jeg ropte inn om de snakket engelsk. Det gjorde de, så jeg spurte om vi kunne komme inn og se. Det viste seg at de bare var på besøk de også, men de var fra byen her, og underviste i spansk på en skole i nærheten. Vi kunne komme igjen etter kl 11:00 sa de, for da var sjefen der. Kanskje vi kunne komme inn da. Jeg spurte litt om denne undervisningen, og det viste seg at det var timebasert undervisning på dagtid. Barn kunne være med i klasserommet, og man bestemte selv om man ville følge undervisningen to eller fire timer hver dag i ukedagene. Det er noe å tenke på. Tenk om jeg plutselig kunne masse spansk når Max kom nedover da! He he. Da hadde han fått lang nese.
Vi gikk hjem med sekken full av frukt og grønnsaker, for den begynte å bli litt tung å bære på i varmen. Så begynte "Lazytown" på tv, og Hedda ble veldig opptatt med det. Ho plukker stadig opp ord, nå både på engelsk og spansk. I dag fortalte ho med hva "blå" var på spansk, for det hadde ho lært på barne-tv. Og da jeg slo det opp i ordboka så stemte det faktisk! Når Lazytown var ferdig så gikk vi nedover mot barnehjemmet igjen. Vi traff sjefen, og heldigvis ei annen ei som jobber der, som også snakket engelsk, for sjefa kunne ikke et ord. De virka litt skeptiske da jeg spurte om vi kanskje kunne komme inn og se hvordan barna hadde det og sånn, men da jeg nevnte frivillighetsarbeid ble begge smijernesportene åpna på vidt gap. Kom inn! kom inn! De var veldig hyggelige, og ble veldig glade da jeg sa vi gjerne kunne komme noen dager i uka for å hjelpe til (det hadde jo vært flott for Hedda også, å få lekt med noen spansktalende barn). Meeeen.... (selvfølgelig var det et men) pga sykdom blant barna der inne (ikke noe farlig, bare vanslige forkjølelser og influensa) så ville de ikke at Hedda skulle komme dit. Og da måtte jeg jo bare beklage og si at det blir begge eller ingen. Men jeg skjønner jo at de vil skåne både Hedda og de andre barna for smitte, selv om det var veldig synd. De gjentok da vi gikk at jeg gjerne måtte komme alene, men det er selvfølgelig uaktuelt. Tanken var jo at Hedda og jeg kunne gjøre noe slikt sammen, og da måtte jo arbeid på et barnehjem være perfekt. Men det finnes helt, helt sikkert andre barnehjem eller barnehager andre steder også.
Så gikk vi innom en sykkelbutikk for å få bytta et hjul på vogna som var ødelagt. Han bytta slange, og jeg betalte 14 kroner.... Jeg har sånn halvveis lova Hedda at ho skal få en sykkel mens vi er her, for fremover når er jo rette alderen til å begynne å lære å sykle uten støttehjul. Så vi kikka litt på syklene de hadde til salgs der. Veldig flotte, solide sykler, og riktig str for Hedda. Rosa selvfølgelig. Men det beste var prisen. Ca 500 nok for en helt ny en! Så sykkel blir det en dag. Men jeg har lyst til å vente litt. Kanskje til vi har funnet et sted å bo med litt mindre trafikk. Det er klart at ho uansett ikke kunne ha syklet på fortauet engang her i byen, men det finnes en fin idrettsbane rett ved her vi bor, hvor jeg har sett flere foreldre som prøver å lære sine små kunsten å sitte på en sykkel uten å slå seg fordervet. Så muligheten er der, absolutt.
På vei hjem stoppet vi i en iskiosk, hvor Hedda plukka ut den mest rosa av alle rosa iser jeg har sett noen gang. Men den smakte slettes ikke så fæl ut som jeg hadde trodd. Jeg bestilte noejeg var helt sikker på var en smoothie med ananas, og endte opp med en skål fruktsalat.
Nå er vi hjemme litt for å vaske klær. Etterpå, før det blir mørkt, så skal vi i parken rett ved her, og huske litt. Det har vært sol og fint i hele dag også, så snart må jeg kjøpe mer solkrem. Hedda klaget litt over sola i dag, så ho får begynne å bruke solbrillene sine, og slutte å miste solhattene sine i do hver gang ho skal bøye seg over for å se hvor stor bæsj ho har laget (ho prøver å tangere rekorden til Aran tror jeg ;-) ).
Ha det så bra så lenge, fra Hedda og Monicas solfylte Costa Rica!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar