Skaumann!

I dag hadde vi en avtale med Maura og Silas, den amerikanske "damen" (som er 30 i sinnet, 46 i alder, har en sønn på 17 mnd og er samboer med en som er 13 år yngre...) og hennes sønn. Vi skulle i Bioparken, det var planen. Helt vi kom dit og ble møtt med lukkede jernporter :-( Da kom vi på begge to at det er jo mandag i dag. De fleste museum, parker og slike ting er stengt på mandager, så vi fikk litt lange neser da... Men så kom Maura på at vi kunne dra til et hotell ho visste om i nærheten, for de hadde en så svær og fin hage for barna og løpe i. Også kunne vi spise lunch der! Så nettopp det gjorde vi. Men hjelpeseg for et sted! Det var gull og marmor og tjenere over alt, og der kom vi da. Traskende i singlet med solkremflekker og møkkete sandaler som lukta tåfis. Følte meg en smule utilpass får'n si. Men vi ble tatt godt i mot. Så proffe var de der, og det skulle bare mangle. Det var vel kremen av servitriser og kelnere tenker jeg, som var så heldig at de hadde fått jobb der.
Hedda spiste kylling og pommes frites og jeg spiste løksuppe. Det var godt, og ikke så dyrt heller, men etterhvert som resturanten fyltes opp så må jeg vel innrømme at vi hadde passet bedre på en litt midre og lokal resturant.
Etterpå gikk vi ut i hagen, som virkelig var kjempeflott! Veldig "organisert" selvfølgelig, med labyrinthekk etc, men full av utrolig svære og fargerike planter og blomster. Barna løp barbeinte, og Hedda stupte kråke i grasset og var "stor jente" siden Silas bare var "baby". Han var ikke av den mest oppdratte typen kan man kanskje si. Eller er det bedre så si best oppdratte typen, og mamma'n innrømmet det selv. Han hadde det med å slå så fælt. Han dro til både Hedda og meg i ansiktet et par ganger, og da ikke Maura sa så mye så følte jeg det var på sin plass å si i fra selv. Jeg gidder ikke å bli misshandlet av en "mann" på 17 mnd altså! Og Hedda har jo tross alt lært at det ikke er riktig å slå, så jeg ville heller ikke at ho skulle oppleve at ingen reagerte da Silas plutselig boksa oss rett ned. Så jeg sa strengt "no" til ham, og sa at det ikke var lov til å slå. Hedda gjorde svææære øyne. Aldri har ho sett meg irettesette et annet barn tror jeg, og jeg ante en aldri så liten triumf borte i kroken. Men så kom Silas-sirena på, og huttetu for en tuting! Han hylte og bærte seg, kasta seg ned på bakken, rev seg i håret og hikstet og grein. Jeg begynte å bli redd folk skulle tro jeg hadde vært skikkelig slem med ham, men Maura var helt ok i hvertfall. Det er godt noen kan snakke til ham sa ho. Noen minutter senere måtte Hedda også si strengt "no" til ham fordi han slo, og da reagerte han helt på samme måten. Hedda ble så fortumla at ho gjemte seg under bordet, for ho ville ikke høre på den grininga sa ho.
Men vi hadde nå uansett slosskamp eller ikke, en veldig fin og hyggelig dag i sola. Da vi kom hjem laga vi laks i stekepanna (bare Hedda og jeg) med urter vi stjal med oss fra hagen til hotellet. De hadde jo så mange, og vi hadde ingen...

I kveld da Hedda skulle skifte fant jeg til min (og ikke minst Heddas) store skrekk en giga-skaumann som hadde bitt seg fast på ryggen hennes! Aldri har jeg sett en så svær skaumann før! Men det var jo forsåvidt greit at den var svær i hvertfall, da den var lett å se og lett å få av. Den hadde ikke sitti lenge på, så ingen skade skjedd tenker jeg. Men jeg får holde et øye med bittstedet framover. Og nå synes jeg det kravler og kryper overalt på min egen kropp også, så jeg får ta meg en dusj før jeg legger meg. I morgen skal vi til San Miguel for å kikke på et hus der, så dagen går med til det og bare det. Mulig vi overnatter. Det tar ca tre timer å kjøre nemlig, og vi burde være tilbake før det blir mørkt kl 18. En hotellovernatting eller en overnatting i huset vi skal se på frister, så kanskje vi bare gjør det sånn.

Ha det så bra så lenge, der hjemme i vinterlandet vårt!