Som det vises av bilde nr 1 her, så ble jeg visst litt lyserosa den første dagen. I tillegg er jeg smørt inn av min datter, som syntes babylotion faktor 25 var passende. Den går ikke av med skrubb og børste og såpevann engang.... Så den var nok passende ja. Solbrent var jeg ikke, men det er rart med det, når huden har ligget i dvale for solskinnet i noen måneder. Da trenger den litt sjokkbehandling etter noen timer i tropene, selv ved bruk av høy faktor.... Men nå begynner det å hjelpe, og fregnene kommer i takt med brunfargen (som uansett hvor brun den er kommer til å bli sett på som hvit her). Pippi er selvfølgelig med hit også. Fullt kostyme til stor beundring (?) hos alle som ser oss. Ikke nok med at vi skiller oss ut både i hudfarge, hårfarge, høyde og utseende nei....
Bilde nr 2 er fra stua / mitt soverom. Hedda spiser ostepop og ser på barne-tv etter frokost. Jeg vasker opp antagelig. Hadde nesten glemt hvordan det gjøres. Men jeg må gjøre det på morgenen, mens jeg har energi og er motivert for en så viktig oppgave som å ha ansvaret for oppvasken.
Bilde nr 3 er fra den første dagen vi var her, og vår første gåtur. Selvfølgelig i helt gal retning hva by og liv angår. Min stedsans slo til igjen. Meeeen.... Vi fant da en svær fin kaktus på veien??
Det har blåst litt mer her i dag. Og det blåste egentlig nok fra før, så selv om det var sol det meste av dagen måtte vi ha med oss jakker i tilfelle en sky eller to.
Dagen i dag ble ikke fyllt med så veldig mye. Bortsett fra litt jobb og en tur i det lokale tico-supermarkedet så var vi to turer i parken, også gikk vi både langt og lenge rundt i nabolaget. Nå har vi vært her en uke, og Hedda begynner å savne noen å leke med. Barn først og fremst, for jeg strekker ikke til på det punktet bestandig. Derfor var planen i dag å ringe på hos barnehjemmet i byen, og spørre om vi kanskje kunne komme på besøk. Både for Hedda sin del så ho kunne se andre barn, men også fordi jeg ville spørre dem om vi kanskje kunne hjelpe til der med hva som helst, noen dager i uka hvis de ville det. Så det var planen, helt til jeg kom på at jeg ikke kan snakke så mye spansk.... Jeg fikk spurt om de voksne der snakkea engelsk, men det gjorde de ikke. Så jeg gav opp egentlig før jeg hadde begynt. Kanskje vi kan kontakte en frivillighets organisasjon her, og høre om det finnes noe arbeid vi kan gjøre eller noe vi kan bidra med. Uansett var det STOR stas å få sett et virkelig barnehjem, et sånt som Annie bor på. Og det tok noen minutter før det ble godtatt at ikke alle som jobber på et barnehjem heter Ms Hannigan....
Ellers har jeg nesten en avtale i boks med noen som eier et hus vi kan leie fra 24.02. (tror jeg). Avtalen går foreløpig bare ut på å få komme å se, for det er et ganske spesielt sted / hus. Tror det kan være perfekt for oss og det vi vil med denne reisen. Huset er på 200m2 og ligger i nærheten av San Miguel og Ciudad Quesada, hvor Max sine bekjente bor. Huset ligger visst i en gate som er den eneste gata i "byen". Det bor ca 60 mennesker i denne gata / want-to-be-Kodal, og det er ca 1-2 km til den "store" byen like ved (går an å gå jo!). Dette lille stedet beskrives som veldig sikkert, og det ligger også en liten barnehage der, med to ansatte som det skrytes veldig av (skal ikke se bort i fra at ho jeg har skrevet med jobber der, så god omtale hadde denne barnehagen). Huset har svær hage med naturtomt (dette er noe av det jeg må sjekke ut, for jeg vil ikke ha høyt grass med innhold i nærheten), og er bygget i tre (veldig mye sikrere i jordskjelv enn hus bygget i mur), 2 eller 3 soverom og svær veranda. Man kan visst høre og se papegøyene og apene i trærne om morgenen... Og det er jo dette vi egentlig vil med å være her. Å se naturen og dyra, men likevel bo "sentralt" og med naboer. Vi skal jo dyrke og så... Jeg har til og med tatt med frø!! For frø har de jo ikke i Costa Rica :-0
Dagen i dag ble ikke fyllt med så veldig mye. Bortsett fra litt jobb og en tur i det lokale tico-supermarkedet så var vi to turer i parken, også gikk vi både langt og lenge rundt i nabolaget. Nå har vi vært her en uke, og Hedda begynner å savne noen å leke med. Barn først og fremst, for jeg strekker ikke til på det punktet bestandig. Derfor var planen i dag å ringe på hos barnehjemmet i byen, og spørre om vi kanskje kunne komme på besøk. Både for Hedda sin del så ho kunne se andre barn, men også fordi jeg ville spørre dem om vi kanskje kunne hjelpe til der med hva som helst, noen dager i uka hvis de ville det. Så det var planen, helt til jeg kom på at jeg ikke kan snakke så mye spansk.... Jeg fikk spurt om de voksne der snakkea engelsk, men det gjorde de ikke. Så jeg gav opp egentlig før jeg hadde begynt. Kanskje vi kan kontakte en frivillighets organisasjon her, og høre om det finnes noe arbeid vi kan gjøre eller noe vi kan bidra med. Uansett var det STOR stas å få sett et virkelig barnehjem, et sånt som Annie bor på. Og det tok noen minutter før det ble godtatt at ikke alle som jobber på et barnehjem heter Ms Hannigan....
Ellers har jeg nesten en avtale i boks med noen som eier et hus vi kan leie fra 24.02. (tror jeg). Avtalen går foreløpig bare ut på å få komme å se, for det er et ganske spesielt sted / hus. Tror det kan være perfekt for oss og det vi vil med denne reisen. Huset er på 200m2 og ligger i nærheten av San Miguel og Ciudad Quesada, hvor Max sine bekjente bor. Huset ligger visst i en gate som er den eneste gata i "byen". Det bor ca 60 mennesker i denne gata / want-to-be-Kodal, og det er ca 1-2 km til den "store" byen like ved (går an å gå jo!). Dette lille stedet beskrives som veldig sikkert, og det ligger også en liten barnehage der, med to ansatte som det skrytes veldig av (skal ikke se bort i fra at ho jeg har skrevet med jobber der, så god omtale hadde denne barnehagen). Huset har svær hage med naturtomt (dette er noe av det jeg må sjekke ut, for jeg vil ikke ha høyt grass med innhold i nærheten), og er bygget i tre (veldig mye sikrere i jordskjelv enn hus bygget i mur), 2 eller 3 soverom og svær veranda. Man kan visst høre og se papegøyene og apene i trærne om morgenen... Og det er jo dette vi egentlig vil med å være her. Å se naturen og dyra, men likevel bo "sentralt" og med naboer. Vi skal jo dyrke og så... Jeg har til og med tatt med frø!! For frø har de jo ikke i Costa Rica :-0
I ettermiddag tuslet vi innom en idrettsarena hvor noen unge gutter sto på skateboard. Hedda ville gjerne se på de og spise ostepop, så da gjorde vi det. Ho løp litt rundt, og jeg tenkte at jeg kan jo ikke fotfølge ho HELE tiden, så ho fikk løpe "fritt"..... Men jeg hadde ikke mer en tenkt tanken før ho kom drassende med en død fugl i hånda!! Æsj! Jeg trodde da helt sikkert jeg hadde lært ho det hjemme, at døde dyr ikke skal plukkes opp, men det er visst ikke all lærdom som fikk plass i kofferten. Og dermed begynte jeg å tenke på fugleinfluensa, lus, midd og det som verre var. Jeg må sette meg ned å lese om fugleinfluensa etterpå. Blir litt paranoid når man er i et helt ukjent land, og man liksom ikke vet ALT om ALLE sykdommer etc. Men det går nok bra. Ho har foressten klaga litt over vondt i magen i dag, og spist litt lite. Men litt magevondt er helt normalt når man reiser (og det begynte FØR tanken om fugleinfluensaen tok del i livet vårt). Vi vasker hendene jeg vet ikke hvor mange ganger om dagen, og har med bakteriedrepende servietter i parken, så den delen bør i hvertfall være dekket.
Vi var som sagt også innom butikken i dag, og jeg kjøpte blant annet en kartong med hvitvin som jeg tenkte kunne smake godt til frukten i hagen en dag. Men den var ikke så billig som jeg hadde forventa egentlig. Ca 40 kr for en liter. En liter øl i butikken koster til sammenligning ca 10 kr. Også skulle vi kjøpe babybananer og vannmelon, og jeg laga kaos i kassa når vi skulle betale selvfølgelig. De eneste som stakk seg ut fra før, stakk seg nå plutselig enda mer ut.... Jeg visste vel ikke at all frukten og grønnsakene skulle veies og merkes med klistrelapp vel?? Akkurat sånn som man gjorde i butikken hjemme i gamle dager. Antall kilo = den og den prisen. Og hvordan skal jeg vite hvilken knapp jeg skal trykke på for hvilken frukt? He he. Det er en liten skattejakt hver gang dette her med å treffe riktig ord. Jeg har nå lært meg at jeg alltid må ha med meg lommeordboka mi, og den har jeg fått god bruk for. Nå nettopp f.eks, var vi over hos kinafolka for å kjøre fyrstikker og stearinlys. Og ettersom fyrstikker kan hete to ting, enten cerilla eller fosforo, så det ble en liten skattejakt dette og, etterfulgt av en kinesisk latter bak disken. De synes det er fryktelig morsomt når jeg prøver å uttale diverse ord, og sette sammen kanskje to, tre ord til en setning som godt kan komme til å bety noe helt annet enn hva meningen var. Men det er gøy! Det er sikkert. Jeg kommer sikkert hjem spankspråkelig med kinesisk aksent!
I kveld har vi vært hjemme. Hedda ser litt TV, vi har rydda og sopa (ingen støvsuger her) leiligheten (det gikk fort, for det er vel kanskje 8 m2 åpent gulv her) også har vi ordna litt med hobbyboka Hedda fikk av mimmi da vi dro. Hedda (og jeg!) gleder seg veldig til å få besøk her, for ho har så mye å fortelle og vise fram. "Det må vi si til mimmi!" sier ho stadig. Max har nå booket seg fly, og kommer den 04. mars. Det er lenge, lenge og altfor lenge til, men det var sånn det passa, og da det var billigst. Vi får se det positive med det, at jo lenger han får jobba, jo mer penger har han med seg ;-) Men det spørs om vi ikke må ta noen turer rundt her på egenhånd før det altså. Kjenner det er på tide å gjøre noe annet nå enn å tråkke de samme gatene hver dag. Så i morgen skal vi i "dyrehagen"! Det ligger en bio-park her i Santo Domingo, som kan vise frem mange av alle de artene dyr og planter som finnes i Costa Rica. Vi skal se tarantellaer (nå har jo ikke Roger Bottolf å vise fram lenger så....), slanger, sommerfugler, blomster, skorpioner etc. Det blir en fin lærdom å ta med seg også, for oss begge. Da kan vi se i levende live hvilke dyr vi IKKE skal ta på eller kose med..... Så det gleder vi oss til!
Nå er det tid for kveldsmat her. Klokka er litt over 18:00, og hjemme i Norge er klokka 01:08. Ha det godt så lenge alle sammen, og legg gjerne igjen kommentarer og spørsmål ;-)
Hedda y Monica
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar