Museo de los ninos

Skyene kom innom i dag... Og det var som bestilt, siden vi hadde bestemt oss for en museumstur i dag. Amerikanerne vi snakket med på markedet anbefalte et slags teknisk museum for barn, hvor de kunne leke og lære. Det åpnet kl 12, så 11:45 sto vi parate på bussholdeplassen. Sekken var selvfølgelig på plass, og vi følte oss veldig tøffe, for vi skulle faktisk sette oss på en costa ricans buss for første gang, og turen skulle gå til hovedstaden; San Jose! Men det kom aldri noe buss.... Kanskje var det fordi det var søndag? Kanskje fordi vi rett og slett ikke sto på noen holdeplass? Men vi har sett masse mennesker som samler seg her hver dag, og de står tydelig og venter på noe... Men mulig det ikke er bussen de venter på da... Til slutt kom det en ledig taxi, og siden det er veldig billig å ta taxi i Costa Rica (jeg betalte 30 kr for ca 10 km), så ble det sånn.
Taxien vi fikk hadde vel sett bedre tider. I hvertfall har jeg hørt bedre eksosanlegg enn dette. Eller det vil si, jeg har ALDRI hørt et eksosanlegg som dette! For å prøve å høre hva vi sa til hverandre baki der, det kunne vi bare glemme. Det buldra og brumma, og humpla og skumpa. Men taxisjåføren bare gliste, så alt var vel bra da. I hvertfall i hans verden.
Vi kom hele frem til et svært, gult "slott", som bar navnet "Museo de los ninos". Det skal uttales moseå de lås ninjås, og betyr barnemuseet.. For Hedda var dette selvfølgelig slottet til Tornerose, så vi måtte lete etter henne først. Heldigvis så fant vi noe som ligna, og så kunne vi gå videre.
Museumet var forholdsvis rotete å finne fram i. Kan være fordi alle kart, skilt og instruksjoner var skrevet på spansk. Det, blandet med mine ikke-eksisterende spansk-kunnskaper, gjorde vel sitt. Men likevel tror jeg det kunne være litt forvirrende for alle og enhver. Men det var mye gøy å gjøre der! Forskjellige lekeplasser, ting barna kunne utforske, flymaskin som kunne flys (flysimulator) av barna selv, en hel butikk med plastmat, hvor barna "handlet" selv og gikk i kassa og "betalte". Det var stor stas å få bestemme helt selv hva man skulle handle, og fisk var stort sett det som fyllte Heddas handlekurv. Og frukt. Mulig fordi det var vanskelig å si hva den andre maten skulle forestille...

Vi var der i vel fire timer, før vi tok taxi tilbake. Jeg hadde ikke lyst til å begynne å tråkke rundt i hovedstaden bare en time - halvannen før det begynte å bli skumring, i tilfelle vi ikke hadde funnet noen buss eller taxi til det ble mørkt. Når vi satt oss i taxien og skulle hjem så kom jeg plutselig på at jeg ikke vet adressa hit til leiligheten!! Her bruker de nemlig ikke gateadresser til å beskrive steder. De bruker landemerker som bensinstasjonen, kirker etc, også legger de til 500m øst og 750 m nord... Og vi bor 1000m nord, 30 m vest for den store kirken med fotballplass foran... Men å si det på spansk i en taxiracerbil. Det er ikke så lett. Men jeg greide nå å peke veien da vi kom til byen i hvertfall. Såpass kjente er vi i gatene her, for Santo Domingo er ingen stor by.

Nå er kl 17:00, og vi er hjemme. Om en times tid er det kveldsmat, og ikke så lenge etter det er det leggetid. I morgen drar vi nok i Bioparken igjen tenker jeg. Med eller uten selvskap av våre amerikanske "venner".

Hasta manana.