Bursdag i barnehagen!

I forrige uke var det ei jente som heter Miranda eller noe sånt, som hadde bursdag! Det var moro.Vi visste ingenting om det før vi plutselig så en mamma kom bærende på en svær
(og da mener jeg SVÆR! Større enn en bryllupskake!) bløtkake med knall rosa krem på, og figurer skjært ut av (kanskje) marsipan. Den så "Amerika", og kunne vært tatt rett ut fra et leke-bakeri med plastikk-kaker. Men nå er de jo litt sånn her da...
Barna spiste først maten sin. Det søte til slutt sa de, og jeg kikket rundt i matboksene til barna rundt bordet.... Jammen sa jeg smør. Så etter maten var det tid for den tradisjonelle "feiringen" (jeg har enda ikke funnet ut akkurat hva denne skikken kalles), hvor bursdagsbarnet får utdelt en kjepp, og skal slå på en pappfigur fylt med godis, som henger i et tau i taket...
Stilig. Sånt har vi bare sett på TV.


Her henger pappfiguren i taket. Dette bildet er dog tatt etter det gikk hull på den, men sånn så den i hvertfall ut - på baksiden. Forsiden viste en jente fra barne-tv, som heter Dora. Disse pappfigurene finnes i omtrent alle butikker, og i alle farsonger og motiver. Noen butikker har spesialisert seg på bursdag, fødsel, bryllup, dåp og andre feiringer, så det ser ut til at ting foregår med brask og bram her når det først er noe.




Her "organiseres" barna, slik at alle sitter i ring rundt figuren (som her kan sees forfra også), langt nok unna til å unngå å bli truffet i kanotten med kjeppen som storsvinges av en tre-åring (i dette tilfelle).









Ferdig organisert, og med bursdagsbarnet i midten, klar til kamp.












Det er ikke så lett å treffe, og kjeppen er tung. Alle barna får prøve i tur og orden. Her er det Hedda som slår med all kraft til stor jubel og heiarop fra de andre.









Til slutt må det voksne krefter til, og etter mye spetakkel går det hull på pappen, og godteri (kjærligheter, drops og karameller, som alt er innpakket i papir, også peanøtter med skall på) og små plastleker raser utover gulvet. På forhånd har alle sammen fått utdelt hvert sitt kremmerhus av papp (som egentlig skulle være papirhatter, men man bare tok av strikken, og vips! En fin godtepose!), så nå var det bare om og gjøre å samle masse godteri i kremmerhuset sitt.

Dette var kjempegøy! Hedda var overivrig, og kremmerhuset hennes hadde topp på da ho var ferdig! Ho gikk til og med og samlet deler fra plastleker som hadde gått i stykker, og peanøttskall etter at de andre var ferdige. Kjempegøy!!

Veldig fornøyd med fangsten tror jeg. Dog falt (heldigvis) ikke alt plastgodteriet i smak, så ho kastet nok 80% av det. Men lekene beholdt ho, og passet godt på kremmerhuset sitt resten av dagen.

Barna samlet seg rundt bordet for å smake på alt godteriet de hadde samlet. Det ble knasket og suttet, slikket og smattet. Og blåst i små fløyter med ballong på tuten, som gjorde hele fløyteutblåsingen til en terror for oss voksne. Men jøss ja. Det var supergøy. Her sitter Hedda ved siden av Melody, som er på samme gruppe. Ho er også "ny". Ho begynte en dag før Hedda, men er selvfølgelig integrert på en helt annen måte siden ho snakker spansk.

Tid for bursdagskake. Og det synges bursdagsang her også. En spansk versjon av "happy birthday". Alle sto rundt bursdagsbarnet og kaka, og tre lys skulle blåses ut. Så dette var noe vi var kjent med.

Kaka falt heller ikke helt i smak (det smaker jo så syntetisk alt sammen! Jeg lurer på hva de hadde sagt hvis de hadde fått smake en real, norsk, hjemmelaget bløtkake!? Nei, jeg har IKKE tenkt å servere dem det.....) heller, og cola'n som ble servert ved siden av drikker jo ingen av oss. Men Heddas smil gikk tre ganger rundt hodet likevel, for dette var bursdagen sin!

Her er et bilde jeg tok av hylla til Hedda. Her har ho alt materiellet sitt samlet, sammen med tannbørsten og tannpastaen, håndkleet og koppen. De andre har skoesker til å ha alle tinga i, og jeg jobber med saken jeg også. Kjekt å ha alle de løse tinga oppi noe. Men så langt så trenger jeg ikke noen nye sko, og sko til Hedda vil gi for liten eske (skal romme A4-ark), så vi tråler Pali - den lokale matbutikken, for tomme pappesker hver gang vi er der. Men vi må være tidlig ute, for på ettermiddagen er det så mange som handler, og disse eskene blir flittig brukt til å bære matvarer i. Og når man får tak en tom eske ett eller annet sted, så kjøper man et ark med gavepapir / bokbind (som alle selges i ark, ikke i ruller), og kler esken med det. Fint? Så kan man velge motiv selv. Vi gjorde det i går her hjemme, med en litt større pappeske vi hadde tatt med matvarer hjem i. Den esken tjener nå som lekekasse på det nydekorerte rommet til Hedda. Vi fant nemlig en liten lekebutikk hvor vi kjøpte et par plakater, en "Hello Kitty-organisator" - en sånn remse med lommer som man kan legge diverse småleker, farger etc, og en svær, rosa plysjhest. Også har vi laget denne lekekassen, lagt duk på nattbordet (resten av papiret til esken), tegnet tegninger og hengt i snor med klyper, og hengt opp et svært, rosa/fiolett veggteppe foran vinduene hennes, for å prøve å stenge litt av sola ute om morgenen. Ho begynte jo plutselig å våkne kl 6 og sånn.... Men dette teppet knyter vi opp om dagen altså, for dagslyset her er nødvendig. Soveromma er så mørke i seg selv, at vi inviterer sola inn så fort vi har stått opp.

Her pusses det tenner etter all godterispisinga. Med maleskjorte på... Hedda synes det er veldig stas å pusse tennene alene, ute, sammen med de andre barna. Ho pusser og pusser.... Og det er jo ikke noe rart da, for ho har jo fått Minni Mus-tannbørste og Barney-tannpasta!

Alle barna her er på gruppa til Hedda. Camilla på samme side, Melody med rød maleskjorte, Victoria tvers over Melody og Jose David.

Temaet er fortsatt vær, og barna får utdelt et ark med de fire årstidene på. De skal tegne seg selv i ruta hvor været de liker best vises. Hedda savner snøen har ho sagt, og tegnet seg selv under snøværet. Før ho tegna seg selv i alle de andre rutene også, akkurat som de andre barna gjorde... Men jeg legger merke til en ting, og det er at Hedda er faktisk ganske flink til å tegne! Tegningene hennes har mange flere detaljer enn de andre barnas, og ho kan tegne fjes som gir uttrykk for ting.

Det var en morsom og annerledes dag i barnehagen denne bursdagsdagen, og jeg kan nesten ikke vente med å bringe litt av Costa Rica-tradisjonen hjem til den neste bursdagsfeiringa til Hedda (og da snakker jeg om pappfiguren, ikke den rosa kremen og de selvlysende kjærlighetene). Det blir herlig!!

Adios!

Det nye huset vårt

Etter å ha bodd 4 netter i Rio Grande (skriver om det snart) - Atenas svar på Tjølling, kunne vi flytte inn i det nye huset vårt ca 1,5 km utenfor sentrum av Atenas.
Vi ble hentet av huseieren kl 15:30, og fikk stappet alt pikkpakket vårt (som stadig vokser og blir mer og mer) inn i den gamle jeepen hans med jordgulv og grus i bagasjerommet. Til lyden av tecno-musikk på full guffe igjen (les snart om turen fra Santo Domingo til Rio Grande!), humpet vi oss vei gjennom Atenas og ned til venstre ved parken der bøndene holder morgenmarked hver fredag.

Det første vi måtte gjøre var selvfølgelig å bade... Vi ruslet gjennom hagen med alle hengekøyene, og hoppet i "havet". Passe kaldt vann (friskt og avkjølende vil noen si. Huttetu sa jeg. Men deilig når man først kommer under) og stor plass. Et par hotellgjester kom innom, men det er plass til alle og enhver i dette bassenget. Uten tvil. Hedda (som har lært seg å svømme uten armringer ca 1 meter med ansiktet ned i vannet og dykkebriller på.... Flott, hæ??) padlet i vei, hoppet fra kanten og storkoset seg. Og joda... Ho mor hadde det vel ikke så ille ho heller ;-)


Her står jeg på toppen over svømmebassenget og tar bilde ned på huset vårt. Jeg håper ikke det blir jordskjelv, for da får vi nok hele plenen inn gjennom vinduet her...










Dette bildet er tatt fra samme sted, jeg har bare snudd meg rundt. Hedda ligger i den blå hengekøya.
Denne hagen er på området "vårt" (3 hus), men også hotellgjestene har tilgang til herligheten. Flott å ligge sammen oppi en hengekøye i skyggen, under palmene. En drøm. Selv en aktiv og sprelsk 4-åring lå frivillig rolig i ca 6 minutter da...





Vi bader hver dag. Må jo det. Både av praktiske grunner og fordi det hadde vært dumt å ikke gjøre det når man har muligheten. Her er bassenget sett fra hengekøyehagen.





























Som sagt er vi stort sett alene her, men det hender et par gjester dropper innom.













Fotofjeset igjen...... Hedda kunne badet i timesvis tror jeg. Uten stopp. Tror ho kunne hatt hele oppholdet sitt her i vannet om ho fikk lov.












På vei hjem må vi alltid slappe av litt og huske oss litt i hengekøyene først. Det perfekte stedet og tilbringe den første tiden etter ankomst når mimmi, onkel og tante Marie kommer... Spise litt is med fersk frukt og champis på steinbordet, og så slappe av litt i hengekøyene etterpå... Eller bade litt hvis været er for varmt for kuldevante nordmenn.

Hedda fortsatt i den blå hengekøya.

Blir visst aldri helt ferdig med disse hengekøyebildene....

Huset er ikke så stort. Her er stua. Snur jeg med rundt ser jeg rett på kjøkkenet og spisebordet. Huset sies å være ca 80m2, men jeg syntes det virket en del midre, helt til jeg fikk vite at her iberegnes også den flislagte delen av uteområdet = sikker 7-8 m2. Men vi har to soverom og to bad (det er viktig her; å ha to bad. Men fortell meg; hvem trenger det på litt over 70m2??)

Hedda spiser dessert etter frokost; jordbær med melk.

Første natta fikk Hedda mange fæle myggstikk. De ble svære og hovne, og klødde noe helt forferdelig. Vi hadde selvfølgelig rustet oss med kløstillende kremer (både 100% natural, eurax og min "pynt"; mentolathum - som er Heddas favoritt blitt) - jeg har jo tross alt med meg TRE svære toalettmapper med apotekting.... Men det så ikke så bra ut. Myggstikk er jo ikke så farlig i seg selv, hvis man ikke møter på en mygg med dengue-smitte så klart, men de stikker om dagen. Disse myggstikke kom om natten. Derfor har Hedda myggnett over senga si nå, og i natt krøyp ho ut uten et eneste stikk til! Utmerket. Og selvfølgelig utrolig morsomt å sove i "telt". Dog litt varmt på begynnelsen av kvelden, men her i byen med det beste klimaet i verden er nettene kjølige - nesten kalde, og dagene varme. Veldig varme. Uten å være uutholdelig varme. Helt perfekt. Jeg har ikke vært utsatt for noe mer enn ett myggstikk, for jeg holder meg stort sett under dyna. Men Hedda, som ligger i bare trusa, er mye varmere enn meg av natur, og vil gjerne ligge uten dyne de første timene. Så ho er følgelig mye mer utsatt. Og jeg henger heller opp et nett enn å spraye ho full av myggmiddel hver kveld.

Bortsett fra myggstikk så har Hedda blitt stukket av en svær maur en gang. Vi TROR det var en maur, og vi TROR det var en såkalt "fire ant". Trenger ikke så mye fantasi til for å forstå hvorfor den har fått det navnet kanskje. De er ikke farlige, men biter hardt og stikket er vondt. Disse maurene er veldig vanlige her, og er ganske hissige. Ho fikk faktisk et lite "hull" som, ikke blødde akkurat, men som ble en liten, rød prikk. Litt hovent rundt. Det var borte igjen i løpet av en time.

Noe særlig annet har vi vel ikke vært utsatt for de siste dagene... Kryss i taket og bank i bordet. Vel... Jeg tråkket ihjel min første (og siste håper jeg!) skorpion i dag da.... For et par timer siden. Den bare lå plutselig på gulvet her, og glodde på meg og viftet med halen... Men jeg hadde fått beskjed om at de er rimelig treige til beins, og ligger stort sett helt rolig, så det er en enkel sak å sette de ut av spill. Og det var det. Den var ca 3 cm lang + klørna tenker jeg, og gjemmer seg helst i skoa og sånn da, så vi tømmer de hver dag før vi tar dem på oss. Jeg kan huske det var noen der hjemme som lo og ristet på hodet før vi reiste, da jeg fortalte at vi måtte tømme skoa her, før vi tok dem på oss. Men jeg kan ikke huske hvem det var!? Det er dumt, for jeg hadde en plan om å legge den døde skorpionen i en sko, og så ta et bilde og sende det til vedkommende. Men nå som jeg har fortalt om planen min her kommer vel ikke synderen til å tilstå, så jeg kan likegodt bare fortelle alle at ingen grunn til panikk. Ikke alle skorpioner er giftige. De mest giftige lever ikke her. Og vi tømmer skoa våre og rister klærne og sengetøyet både før og etter. Men det var en opplevelse jeg håper jeg blir foruten i fremtiden....

Nå er det Greys Anatomy!!

Hadet på det andre badet.

Barnehagen!

Mandag 23.02.09 begynte det ei blond jente fra Norge i Acro Iris barnehage i Atenas, Costa Rica.

Hedda gledet seg lenge til denne dagen. Etter vi besøkte barnehagen for et par uker siden, og det ble klart at ho kunne begynne og attpåtil skulle få uniform, har ho venta fælt på å endelig få leke med barn på sin egen alder igjen.

Her er vi på vei ut døra kl 07:00. Den nye backyardigans sekken er pakket med niste og et ekstra skift, og i magen kribler det med sommerfugler og det som verre er.... Vi var heldige og fikk sitte på med han som eier bungalowen vi leide i 4 netter (mens vi ventet på at huset i Atenas skulle bli ledig), for han skulle kjøre dattera på skolen til samme tid.








Her er jenta i porten ned til barnehagen. På banneren utenfor står det Acro Iris Pre-school, age 2-5 years. Klokka er 07:40, og vi er førstemann. Barnehagen åpner kl 08, men jeg tenkte det kunne være greit å være der litt før, siden jeg ville ordne med betaling og uniformer med en gang. Været er selvfølgelig upåklagelig varmt, selv om det er tidlig. Det var veldig artig å kjøre gjennom byen i den friske morgenlufta, og se den våkne til liv. Sola står opp kl 05:30 her, så den hadde vært våken en stund før oss.


Etter at uniformen hadde fått plass på den solbrune, norske kroppen, begynte de andre barna å komme. Styreren (som også jobber i barnehagen, og bor på eiendommen sammen med moren sin) snakker litt engelsk, men ikke så veldig godt. Ho kan ikke kommunisere så veldig mye, men klarer å formidle hva ho vil si hvis jeg legger litt godvilje til for å forstå.


Det første som skjer når barna samles i "klasserommet", delt inn i grupper etter alder (Hedda er pre-kinder, og i gruppe med de største barna; 4-5 år), er at de ropes opp. På bildet sitter de og venter på at sitt navn skal ropes opp, og at de da skal få uttdelt navnskiltet sitt. Når de hører sitt navn skal de rekke en hån i været og si; "present teacher". Ja! På engelsk! For her lærer barna engelsk helt fra barnehagealder (det må dog være en veldig ny ordning, for det er et fåtall av både barn og voksne her som snakker engelsk). Hedda er god på uttale, og er ikke redd for å prøve å gjenta, så dette går utmerket.

Når barna har fått sitt navnskilt blir de krysset av i boka............












........og så skal de henge navnskiltet sitt på en plakat som henger på veggen. Slik kan alle se hvilke barn som er tilstede, og lære å lese navnene til hverandre.
Her er det Heddas tur til å henge opp sitt navnskilt.








Etter oppropingen er det tid for gruppeaktiviteter som sang, dans, eventyr og læring. Barna lærer noen ord og fraser på engelsk, og de gjentar da alt læreren sier. Ja, de kaller den voksne for "lærer". Temaet i disse dager har vært været. De har snakket om forskjellige typer vær, de synger sanger om vær og klipper, limer og fargelegger vær. Ingen av barna i barnehagen har sett snø før, så da læreren sa at der hvor Hedda kommer i fra er det maaaaasse snø nå, satte de opp svære øyne!

Samlingsstunden inne varer fra 08-09, sammenhengende. Dette er litt lenge for Hedda enda, for ho forstår jo ikke noe av det de sier. Men vi har snakket om at ho bare får gjøre det ho ser de andre gjør, også får ho hjelp hvis ho ikke forstår. Men det er nok lett å føle seg litt utenom. De andre barna tar ikke noe særlig kontakt heller. Språkforskjellen går jo begge veier. Men det er en gutt på gruppa til Hedda som er veldig snill og inkluderende. Han "tok seg av" Hedda mye den første dagen, og sa "vamos" (kom! bli med!) flere ganger for å få henne med i leken. Og ho ble mer enn gjerne med! Også oppdaget ho at noen av barna pratet om farger, og da slo ho til med å ramse opp fargene HO kan, sånn som gul, rosa og blå... Og da ble det fart i de andre barna, som plutselig begynte å prate, inkluderer, le sammen med ho osv. For både barn og voksne her er mye mer åpne, respektfulle (ler ikke av andre, men heller MED dem etc) og inkluderende enn norske folk flest synes jeg. Her VIL man gjerne bli kjent, og man inviterer, smiler, klemmer og ler mye mer enn hva vi litt reserverte nordmenn gjør. Så jeg håper indelig at Hedda lærer seg språket fort, og at ho ikke "gir opp", eller slutter å prøve. Vi har prøvd å repetere ord hjemme som kan være viktig å kunne når ho skal være i barnehagen alene om en stund (for jeg kommer til å bruke tid på dette, på å få ho til å føle seg trygg, kjenne rutinene og være komfortabel med det meste).

Her er vi innom lekerommet inne, som har eget "drama-hjørne", men masse kostymer!! Falt jo SÅ i smak, og Hedda plukket selvfølgelig ut den mest spraglete, knæsje rosa prinsessekjolen ho fant. Legg merke til at ho har begynt å ta i bruk "foto-fjeset" igjen. Har det blitt litt for mye posering de siste ukene tro??

Klokka 09 er det tid for mat, etter at alle barna har vasket hendene. Alt er veldig godt organisert her, og rutinene er de samme hver dag, så alle barna vet eksakt hva som forventes av de, og de venter tålmodig på sin tur (som tico er man vel født til å være tålmodig tror jeg).

Alle barna spiser sammen ute i skyggen, på langbord. En veldig hyggelig atmosfære hele tiden. Alt er så rolig og alle får bruke den tiden de trenger.

Vi var heldige med matpakka den første dagen, for Hedda hadde ganske lik matpakke som de andre, og det er selvfølgelig viktig når man er 4 år og gjerne vil være en av gjengen... Ho hadde helt maken juiceboks som Jose David som satt ved siden av, og ho hadde maken kjekspakke som ho tvers ovenfor. Men ellers var det nok bare Hedda som hadde brødskive... Det ser ut til at kanskje ikke matvanene her er så sunne som man skulle tro når man bor i et land hvor det meste skulle være økologisk og naturlig. Til nå har jeg funnet ut at hvis man vil ha det naturlig og økologisk må man i regnskogen altså, for det meste av livet til de som bor her er preget av "luksus" i form av amerikanske plastgodterier og ellers mye dill og dall. Og når barna har med seg sjokolade og kake som formiddagsmat, så er det kanskje ikke så rart at de fleste mennesker over 35 år her ser litt sånn halvfeite og slække ut. Men alle barna hadde med seg frukt da! Det var jo flott. Og vi traff igjen blink med vannmelon- og bananbiter i boks. Omtrent 90% hadde det samme. I biter. I boks.

De voksne som jobber i barnehagen (3 i tallet, inkludert mamma'n til styreren, som er en eksplosiv dame, med mye lyd) hjelper selvfølgelig barna med matpakkene. Men jeg har enda ikke sett at noen av dem setter seg ned for å spise. Jeg derimot er sulten som en norsk ulveflokk, og gafler i meg et par skiver brød med ananas/papaya-syltetøy (vi kjøpte 6 (!!) glass økologisk syltetøy (bare bær og sukker) på grønnsaksmarkedet i Santo Domingo før vi dro), og alle Heddas rester. Og masse vann har vi med, men jeg må ha med juicebokser til Hedda, for ho er ikke noe særlig til å drikke vannet hvis det har blitt litt varmt. Og noe MÅ ho drikke, så jeg gambler ikke på å "lære" ho å drikke lunka vann ved å ikke tilby noe annet altså. Barn blir veldig fort dehydrerte her, så da bruker jeg heller et par hundre kroner ekstra i mnd på å kjøpe juicebokser.

Etter maten pusser alle barna tennene... Dette var nytt for oss. Vi måtte gå til innkjøp av enda en tannbørste og tannpasta, og gjett om det var stas å stå sammen med de andre ute foran vasken, og spytte og pusse og skylle og tulle! Men det var ikke bare dette vi måtte kjøpe dagen etter oppstart. Her har nemlig barna med seg alt av materiell selv. Det være seg farger, tusjer, maling, pensler, maleskjorte, penal, visklær, blyantspisser, saks, farget papir, hvitt papir, vannglass, håndkle, klut, foldere til ark + + Alt dette måtte vi til byen å få tak i. Men heldigvis så er det sånn her også, og noen vet å dra nytte av andre folks behov, og det finnes plenty av butikker som har "spesialisert seg" på nettopp barnehage- og skolemateriell. Så vi fant alt sammen i to butikker.

Utelekene er plassert i et veldig varmt og solfylt område, så få av barna er her og leker lenge av gangen. Hedda vil gjerne huske og dumpe, men ho orker ikke lenge før ho blir for varm, og gjerne vil i skyggen igjen. Ho må jo også ha på seg hatt i sola, så det blir nok fort varmt med bomulls t-skjorte, hatt og skjorts. Trampoline har det også, men den får barna bare lov til å bruke med en voksen til stede.

Hver dag (hver dag vi har vært der i hvertfall) går barna ned på et "tileggsområde" som også hører til barnehagen, men som er avstengt det meste av tiden fordi det er vanskelig å holde øye med alle barna hvis de beveger seg både oppe og nede på samme tid, for å mate.......: GRISENE!! De har faktisk; tro det eller ei; to, sorte minigriser!! Snufs. Akkurat makene til våre....

Her er alle på vei ned for å gi bort matrestene sine, mens de synger "Old Mac Donald had a farm...." Og det er vaaaaaarmt......!!

Her bor grisene. De har skygge og vann, og et skur av en bolig. Men hva bryr vel det en gris, bare de får mat??

Alle barna får en håndfull hver som de kaster over gjerdet. Eller "gjerdet"....

Det finnes noen få leker på dette området også, som er veldig stas å få bruke, siden de ikke har tilgang til dem hele tiden. Hedda er ikke redd for å prøve lekene sammen med de andre, men kommunikasjonen uteblir jo foreløpig da.

Her har de akkurat lekt gjemsel med en av assistentene. Det var moro. Alt jeg kan tenke på når jeg ser sånne rør er edderkopper og skorpioner. Men hva skal man gjøre da?? Annet enn å kjøpe noen lette, HELE stoffsko til prinsessa, så ho ikke tråkker rundt med bare tær i sandaler.... Og det har man gjort.

Hedda var den første til å klatre opp på røret, og den eneste som hoppet ned selv. Naturbarnehagen??

"Se mamma! Appelsiner!" Men det viste seg at vi trodde helt feil. Det er noen sure, bitre frukter som minner litt om sitroner. Jeg husket plutselig at vi kjøpte en sånn i butikken en av de første dagene vi kom til Costa Rica, satt oss ned på fortauet og skulle smake på denne frukten som var solmodnet her i dette fruktens land.... FYSJ!! Skuffelsen var større enn stor. Og her vokser den altså. Overalt. Og ser så god ut, men smaker bare fysj.

I skyggen under trampoline. Jose David har tatt med seg Hedda for å grave i jorda. Det falt selvfølgelig i smak.

Her lærer de mindre barna (og Hedda) hvordan en baby skal bades og vaskes. Hvis ikke babyen druknet ca 15 ganger, så ble den i hvertfall dødelig skadet av all såpen og skummet... Men de var flinke. Og de er så flinke til å samarbeide synes jeg, barna her. Det var bare ei dokke og en balje, men ingen krangling. Alle vasket litt her og der. Og Hedda holdt hodet.

Et av favorittlekestedene til Hedda er det lille lekehuset. Her vil ho ofte bo, og ho vil selvfølgelig at vi skal leke sammen. Det er vanskelig når ho ikke kan leke med språket inkludert, med de andre barna. Men det ordner seg vel.

Barnehagebygningen.

Den siste timen (10:30 - 11:30) er det igjen tid for gruppeaktiviteter inne. Da tegner eller maler de som regel. Hedda har fått rosa maleskjorte med bilde av Stephanie fra Lazy Town på, og ho kan ikke vente til ho skal få bruke den!
Her fargelegger de været. Hedda har fått snøvær. Ikke så interessant å fargelegge kanskje, men når man er 4 år kan snøen være både grønn og rosa, så ikke noe problem.

Flere av disse skrekkelige fruktene vokser bak gjerdet hvor alle håndklærne og klutene henger til tørk.

I "bakhagen" er det også mye sol, men hver morgen setter de opp et "telt" for å få skygge. Så det er her de fleste barna leker, med plastbiler, spader og raker. Når de store barna har samlingsstund inne på slutten av dagen, leker de minste her ute.

Et annet aktivitetsrom.

Hedda i en av plastbilene. Jeg tror vel ingen av lekene her er 110% intakte, men hva gjør vel det? Like moro å kjøre tur til mimmi fordet vel??


Klokka 11:30 kommer foreldrene og henter barna sine. Vel.... noen av foreldrene. De fleste benytter seg av tilbudet om å kjøre minibuss (man må betale for moroa), hvor da barna blir stuet sammen, og kjørt hjem av to voksne; en som kjører og en som passer på baki, samt sørger for at rett barn går av på rett plass. Vi kommer til å benytte oss av dette, da barnehagen er ca 6-7 km unna (kunne ha syklet, men de siste 2-3 km av veien er veldig farlig å både gå og kjøre sykkel). Men..... Hedda kommer ikke til å kjøre bussen alene. Jeg blir med ho hver vei. Har allerede avtalt med sjåføren at jeg får sitte på tilbake til byen etter levering (når jeg en dag ikke trenger å være i barnehagen sammen med ho / være i nærheten lenger), og også få sitte på TIL barnehagen fra byen (huset vårt ligger ca 1,5 km fra byen) når ho skal hentes.

Nå skal jeg gjøre ferdig en "blogg-rapport" til, og så skal jeg se på Grace Anatomy!!

Hadet på badet.