I går hadde vi en avtale med en megler som leier ut hus i en by som heter Atenas. Atenas er kjent som byen med det beste klimaet i verden. I følge Ticos i hvertfall... Byen har så langt jeg har skjønt (og nå sett) alt det vi har savnet her i Santo Domingo; noe varmere temperatur (klager ikke altså. Lover...), MYE mer natur og gårder med dyr. Atenas er omringet av natur og gårder, og huset vi skulle se på ligger også "på landet", men bare 1,6 km utenfor sentrum. Det ligger på et stort område hvor det er bare tre hus + et lite hotell i fjellskråningen. Alt rundt er opparbeidet hage med frukttrær og hengekøyer (se det for deg da!!), masse sol og til og med et svært svømmebasseng med boblebad!! Dette bassenget har alle i området tilgang til. Dvs husa og hotellet med 17 rom.
Vi reiste med buss fra San Jose kl 10:00 presis (her er alltid bussene i rute, om ikke FØR rute, og vi var på buss stasjonen kl 09:56... Turen tok akkurat 1 time, og vi rakk en fersk ananas smoothie i skyggen før vi ble hentet av en megler i grønn subaru... Atenas er MYE varmere enn Santo Domingo. Byen ligger bare en times busstur unna Puntarenas og strendene der, så muligheten for dagsturer til stranda er såvisst til stede!
Rodrigo (megleren som snakket perfekt Amerikansk) kjørte oss til huset. Et lite hus, egentlig mer hytteaktig enn hus, men helt nytt, rent og veldig privat. Str er på ca 80m2, 2 soverom, 2 bad (det ser ut til at det å ha 2 bad er en viktig greie her... Men jeg bare spør; hvem trenger vel to bad, altså to dusjer og to wc i et hus på knappe 80m2??), og kombinert stue / kjøkken. Vaskerommet er utendørs med tak over. Koselig da. Å stå ute og vaske klær....Og ikke minst slippe duringa fra vaksemaskinen inne i huset! Lyst er det også inne, da hele stua og kjøkkenet har vegger av glass. Utenfor stua / kjøkkenet er en flisbelagt "platting" med utemøblement
under tak. Soveromma hadde en dobbelt seng i hver (eller... tico-dobbel da. De er jo så små her, så for oss er det vel mer en halvannen seng enn en dobbel en. Tipper 120cm, eller kanskje 130...) Det var takvifter i begge soveromma, og dobbelt klesskap. Kjøkkenet var "møblert" med kopper og kar, micro (som vi bare hiver ut tror jeg. Popcornet kan vi nok poppe ute på de varme flisene på plattingen...), kaffetrakter, vannkoker etc, men hadde litt lite med benkplass (tenker på Max og når han lager mat. Han kokkelerer gjerne over hele kjøkkenet og alle vannrette plater han finner, og da er ikke 40X50 cm benkplass nok...). Men det var et fint og stort kjøkkenbord der, som kan erstatte benken hvis nødvendig. Jeg tenkte umiddelbart på om det ville være plass til onkel, tante Marie, mimmi, Max, Hedda og jeg rundt det bordet når vi skal spise frokost der i mai, men så kom jeg på at hallo! Vi har jo tross alt også bord under frukttrærne i hagen, ved siden av bassenget.... Så selv om det er plass til alle inne så er vel frokost i skyggen under trær fulle av mango og appelsiner ikke å forakte...Hotellet har dessuten en hotellbar og en resturant om vi skulle gå opp for kald hvitvin eller mat.
Kjekt??
Sikkerhet er også en greie jeg har blitt veldig opptatt av, ettersom alle i byene her lever "bak lås og slå" med svære, doble jernporter etc. Huset "vårt" har innendørs alarmsystem, og utendørs alarmsystem er i anmars. Det er to hunder (ja Roger, to schafer-valper / ungdommer!) som "vokter" de tre husa på dagtid, og på natta går det en nattevakt rundt husa og hotellet. Innkjørselen til huset ligger ca 30 meter unna (privat vei opp til husa, som ikke synes fra veien), og blir låst automatisk. Vi ble tilbudt av eieren av huset å kjøpe en hund hvis vi ville det. Han kunne skaffe oss en billig, og så kjøpe den av oss igjen når vi dro. Men jeg tror nok vi er enige om at 1:vi ikke trenger en hund 2: det vil være vanskelig med hund når vi tross alt må ut av landet hver 3.mnd, og 3: vi skal hjem en gang, og man kvitter seg ikke bare med et familiemedlem da. Så nei. Jeg tror nok ikke det. Da får vi heller skaffe oss ei papegøye, og lære den opp til å si stygge ting, så tyvene holder seg unna. Uansett så er eierne (som er et kapittel for seg selv, som jeg snart kommer til) også veldig opptatt av sikkerhet, ettersom de tidligere bodde i Brasil og har opplevd å blitt ranet med pistol to ganger (pass deg pappa!).
Eierne ja... He he. Artige skruer. Eller hva skal man si når det første mennesket man møter på området er ei dame "i sin beste alder" (midt i 40-åra (jada mamma; 50-åra kommer også inn-under her...)), med KNALL ROSA (!!!!!) hår og masse sminke!!!! Hedda falt selvfølgelig pladask for det rosa håret (ikke tenk på det engang Beate!), og det var en veldig hyggelig dame. Men rosa hår da.
Så møtte vi mannen..... Midt i 50-åra, kanskje slutten av 50-åra, og veeeeeeeldig treeeeeeg..... Full av piercinger og tattoos. Begge er fra Sveits, og de har tre eller fire barn tror jeg. To av dem er på Heddas alder. En gutt på rundt 5 tenker jeg, og ei jente på 3,5 (vet jeg).
Vi ble enige om at vi skal leie her i hvertfall fram til vi drar til Cuba i begynnelsen av april. Mens vi er på Cuba så håpet vi kanskje å slippe å betale for et hus her i CR samtidig, så vi får se hva vi får til for en avtale med eierne. Men stedet ligger litt i overkant av hva vi kan betale i mnd, selv etter jeg hadde prutet ned prisen litt og kuttet ut inkluderte servicer som hushjelp f.eks (jøssenammen. Huset er på 80m2. Det skal vi vel klare å vaske selv vel!?). Men et helt annet marked åpner seg for oss når Max kommer, som snakker tico-spansk, så vi begynner å se oss litt rundt etter et billigere sted når han kommer tenker jeg. Også kanskje vi skifter bolig i overgangen Cuba-Costa Rica. Men Atenas skal være byen vi skal bo i. Det er så godt som bestemt, da Hedda (nesten) har fått plass i en barnehage der!! For det var også noe av det vi gjorde i går; kjørte (megleren) rundt til tre forskjellige barnehager i byen (alle lå litt utenfor byen faktisk). En montesori barnehage 3 km unna, som naboen bruker, var veldig fin. Flott organisert (jeg gikk i sømmene), og fine uteområder. Men de hadde ikke plass før uti april, og det blie for lenge for Hedda å vente. Ho vil begynne helst i går. Den andre vi besøkte var en mindre barnehage med bare 15 barn. De hadde dyr der, som barna stelte en gang i uka. Ikke noe lukseriøst, ikke noe dilldall. Jeg tror nok dette er barnehagen hvor Tico-barna går, ikke de amerikanse. Så det passer bra. Den tredje barnehagen gidder jeg ikke en gang å beskrive i detalj. Det var ikke en barnehage, det var en skole mer eller mindre. Svær, mange barn og store grupper. Og knalldyrt!!
Men uansett; felles for dem alle er at de er helt, helt forskjellige fra det vi kaller barnehage i Norge. Veldig forskjellige! De deler barna inn i grupper etter alder (noe som ikke er SÅ annerledes), og de har "undervisning" fra pre-kinder-alder. Man går i barnehage fra man er 2-3 år. Så er det pre-kinder, så pre-school og tilslutt begynner man på skolen. Hedda er i pre-kinder-alder, og vil få "undervisning" i klasserom ca 1 time hver dag. Dette var helt i mot mine prinsipper om at ho skulle få komme til et sted hvor ho kunne utfolde seg og LEKE, men da jeg undersøkte hva det egentlig gikk ut på, så er det en veldig interessant ting de gjennomfører. Man kan heller sammenligne klasseroms"undervisningen" med våre gruppesamlinger eller fellesstunder i barnehagene hjemme. Det er den eneste tiden på dagen hvor barna er delt inn i grupper etter alder, og det er ingen ordentlig undervisning på Heddas alderstrinn. De tegner, danser, synger og spiller musikk. Så går de ut og leker alle sammen. Det interessante er at i "undervisningstiden" gjennomfører de fleste barnehagene en "engelsk undervisning", dvs på Heddas trinn snakker assistentene bare engelsk i timen hvor barna er delt inn etter alder. Ellers er det spansk det går på selvfølgelig.
Når vi besøkte den minste barnehagen var ikke lederen der akkurat da. Skolene og barnehagene åpner igjen etter sommerferien nå på mandag, så jeg ble lovet å bli oppringt av lederen så fort som mulig. Hedda kan ikke vente med å få begynne! Her er barnehagene åpne bare fra 08:00-11:30, da det er veldig uvanlig at begge foreldrene jobber i Costa Rica. De ser verdien av at barna også er hjemme sammen med foreldrene og familien sin, ettersom det er vanlig å kunne tilby dem det. Tenk om det kunne vært sånn i Norge! "Heddas barnehage" er åpen kun mandag, tirsdag og onsdag, fra 08-11:30, og da må barna være presise, og de må være der ut dagen hvis det ikke er noe spesielt. Her måtte jeg selvfølgelig også undersøke, for vi må jo ut av landet fra tid til annen, og hadde jo da tenkt å være borte litt mer enn tre dager, og når mimmi, onkel og tante Marie kommer så vil jo Hedda helst være hjemme. Men det var ikke noe problem å ta ho ut i perioder på hennes alderstrinn, da det ikke er noe "pensum" ho går glipp av. Når Helia kommer for å være sammen med oss et par mnd, så regner jeg med at begge jentene kan gå i samme barnehage. Det blir stas.
Også en ting til! De må ha på uniformer!!! DET syntes Hedda var topp! Vi fikk brosjyrer fra barnehagen, med bilder av alle barna i uniform, og for en utrolig bra ide. Ikke noe Pippi-kjole-stress....
Etter å ha trålet Atenas barnetilbud opp og ned i mente i mer enn tre timer, så bad jeg om å bli kjørt til byen. Vi spiste pizza og så tok vi bussen hjem. Men turen hjem gikk ikke fullt så fort... Fredag var siste sommerferiedag, og trafikken sto bom stille. 2,5 timer tok det å komme hjem... Og ettersom vi forventet bare en time i buss, så drakk Hedda en hel liten mengde med juice rett før vi dro, og etter litt mer enn en time måtte ho på do. Vi hoppet av bussen i utkanten av San Jose, og tok en taxi videre hjem etter å ha tisset i hekken ved et hotell.
Senga var kjærkommen, og vi sovnet tidlig og våknet sent i dag. Deilig....
Og i dag har vi i grunnen bare slappet av. Vi rusla ned på "farmers maket" eller green market, og kjøpte lørdagsgodt (to kurver jordbær), ananas, svære aspargesbønner, ferske maiskolber, bananer (de man ikke trenger å steke først), persille og løk. Også et glass økologisk eple- og solbærsyltetøy, som gikk ned på høykant her. Vi har litt dårlig fantasi når det kommer til pålegge... Det går mest på sardiner i tomatsaus, og nugatti. Syltetøyet man får kjøpt i butikkene smaker plastikk, og kjøttpålegget vil jeg ikke kjøpe. Ikke fordi det ser dårlig ut, men alt kjøtt skal man koke eller steke selv før man spiser det. Ost kjøper vi, men vi bommer ofte. Mozarella er en sikker vinner, men det er ikke alltid de har den da. Og mange oster er amerikanske "plast-oster", som ikke smelter i ovnen en gang.
Så gikk vi innom vår kjære isbar (kommer til å savne dette stedet egentlig. Det er alltid fullt med lokale ticos der, veldig trangt og kjempeservice), og Hedda bestilte (selv) en rosa is, og betalte 450 colones for den (svær kule i skål, med to pyntekjeks på) = ca 5 kroner. I dag kjøpte ho seg nye badesko for pengene sine. De kostet ca 25 kroner, så det hadde ho nok til. Lyseblå med harepus på. Og ho gleder seg veldig til å vise de til mimmi!
Vi gikk ned til lokalbutikken vår (der ingen amerikanere er å finne), låste inn baggen (som var full av varer fra markedet, og jeg vil ikke bli tatt for å stjele her!) i et skap, og handlet mozarella ost, sa nei til et tilbud jeg ikke ante hva dreide seg om (men det hadde med mat å gjøre...), hilste på den ene, hilste på den andre (vi har blitt en attraksjon her også, og vi blir kjent igjen nå, og hilst med et smil: Det er akkurat som de blir veldig fornøyde fordi vi heller velger å handle der de handler, fremfor å tråkke et av de amerikanske varehusa), veide en tomat og betalte uten å lage kø i kassa.
Så var vi innom apoteket og handlet mer bandage til brannsåret, og fikk 10% rabatt fordi vi betalte cash....
Sårene til Hedda gror så det gviner foressten. Toa er så godt som bra igjen. Og brannsåret fikk i går svære blemmer, men de kom sent og det er bra. I dag gikk det hull på de, men huden er fortsatt på, så ikke noe fare så langt. Vi vasker med klorhexidin og legger på antibiotikasalve og bandage to ganger om dagen, så snart er vel de såra også bort tenker jeg. For Heddas skyld håper jeg det, da vi snart har svømmebasseng hjemme!
Store klemmer til alle der hjemme (og i Brasil og Tyskland (bare litt mer enn to uker igjen til Max kommer nå! Jippi!)) i snøen, fra Hedda og Monica
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar