4 netter i Rio Grande

Vi flyttet fra Santo Domingo fredag 20.02. Det føltes riktig og bra, men dog litt trist også. Byen var ok den, bortsett fra mangelen av natur og temperatur... Også hadde vi jo fått venner der da, som Maura, Silas, Greg og Frances, og naboene våre Dough og Rosie, og vi hadde faste steder som vi gikk til, som isbaren, bioparken og markedet, hvor vi alltid kjøpte syltetøy og grønnsaker. Men det var riktig å dra derfra. Og det er bare en times kjøretur tilbake om vi vil besøke noen.

Huset vårt i Atenas var ikke klart for innflytting før 24.02, så fra 20.-24. måtte vi bo et annet sted. Dermed havnet vi på "ferie" i Rio Grande... Rio Grande er som Tjølling; masse natur, bondelandet og dyr. Jeg synes stedet var helt fantastisk. Det eneste "problemet" for oss var at vi ikke hadde bil, så det var vanskelig å komme seg noe sted. Det var en liten lokalbutikk (liten altså! Hadde ikke øl engang!) ca 2,5 km unna bungalowen vår. Men tro meg; 2,5 km i stekende sol og i denne varmen..... Det er nydelig, men veldig tidkrevende fordi man må gå ganske sakte for å ikke bli enda varmere enn hva sola gjør deg til, og for å ikke svime av rett og slett. Hvis man har god tid - sånn som vi stort sett har, så er det helt herlig å bare rusle langs veien bortover og se på alt det som er annerledes her. Og det er jo bortimot alt. Vi stoppet og tok bilder av kuene, av fjella, av hester og av hus... Folk smilte og lo, og sier stadig "oh, mira! Linda!" som betyr noe sånt som å, se så søt! Og det er ikke meg de sikter til da altså.... Alle her er veldig opptatt av Hedda, og de synes ho er SÅ vakker. Men fortell meg noe jeg ikke visste da.....

Bortsett fra lokalbutikken på hjørnet, og en bar på det andre hjørnet, så er det ikke så mye annet å finne i Rio Grande. Bortsett fra kuer, hester, høner og geiter da! Også alle hundene folk har i hus selvfølgelig. Jeg snakket med noen turister i dag (jeg finner selvfølgelig ikke oss innunder denne kategorien, for vi BOR jo her!!) som klaget over hundebjeffing om morgenen. Get used to it. Det finnes nok ikke et eneste sted i hele Costa Rica hvor det er fritt for hunder. ALLE har minst to. De som eide bungalowen vår hadde syv....
På bildet over spiser vi sen middag ute. Nachos har blitt Heddas virkelige favorittmat her. Ho spiser så det monner. Ellers spiser ho mindre her i varmen enn ho gjorde i Santo Domingo. Og jeg synes ho blir tynnere for hver dag som går. Det er nok bare innbildning, men noe tynnere kan ho nok ha blitt. Men kryss i taket. Vi har enda ikke vært NOE syke noen av oss, hverken fra mat eller andre ting (hvis man ser bort i fra alle ulykkene, og min ene dag med sprutbæsj fordi jeg hadde spist BÅDE pressa hvitløk i olivenolje, OG sterk salsasaus til middag...

Bildet: Hedda tegner i gjesteboka....

Bungalowen vår var super. Vi fikk den største (av tre) til samme pris som den minste. Alle tre bungalowene lå på privat grund, men separert fra de to bolighusa som også lå på tomta, som var bebodd av et ektepar fra Tyskland, og mamma'n til en av de. De var kjempehyggelige, hjelpsomme, og hadde lagt alle detaljer til rette. Jeg tror jeg aldri har opplevd maken til service og komfort faktisk. Sjelden vare. Det begynte med at de hadde "fylt opp" kjøleskapet med melk, vann, brus, øl, brød, syltetøy, skinke, ost, smør, pølser etc. Alt gratis!! Andre stedet vet de å ta betalt hvis man ønsker en sånn tjeneste. Også gav de gjestene tilgang til en helt ny vaskemaskin i et eget vaskerom (hvor Hedda selvfølgelig greide å bli bitt av en svær maur... Den laget hull på huden altså! Med blod-prikk og greier!). Det var også mange andre detaljer som gjorde dette stedet til et nr 1 sted. Som tilbud om skyss om morgenen da Hedda hadde første dag i barnehagen, og tilbudet om å kunne bli i bungalowen så lenge vi ville den dagen vi skulle sjekke ut.


Mamma'n til de som eide stedet hadde en liten minigris som het Snuff. Den rømte hjemmenifra og kom plutselig ruslende inn til oss... Kan tro vi lurte! Men det var stor jubel i stua da grisen fant veien hjem til noen skikkelige grise(te)venner fra Tjølling!







Bungalowene var helt nye. Den siste sto visst ferdig i 2008 tror jeg. Familien som levde der var strålende fornøyd med tilværelsen, og som jeg forsto så levde de kun av inntekten disse tre bungalowene gav. Imonerende. For det var et helt fantastisk sted. Så gjennomført ordentlig, rent og pent.
Bungalowene ble gjort rent daglig untatt søndag, og det var alltid små detaljer som gjorde til med rengjøringa unik. Ikke sånne overdådige ting som roseblader på sengetøyet og sånt, men alltid rene håndklær, oppvasken ble tatt, saltbøssa ble fyllt opp, masse ekstra doruller.... Og dusjen da!! Den var diger! Vi dusjet i evigheter. Masse vann og deilig, lunka og varmt var det, for det er ikke alltid vannet er så varmt i springene her. Ikke alle har vamrt vann engang, så dette er noe av det første de skriver i annonsene når det skal leies ut.


Hedda har pyntet seg med sløyfe i håret. Dette var samme dag ho hadde startet i barnehagen. Alle jentebarna her er pyntet med fletter, hårspenner med sløyfer, øredobber, smykker, glitter og stas. Eller dill og dall om man vil. Så det var faktisk mitt forslag at Hedda kunne pynte håret sitt hvis ho ville. Ikke fordi jeg vil stæsje ho opp med masse rosa plastspenner, men fordi ho begynner å få ganske så langt hår nå, og siden det blåser en del her (deilig i varmen!) får ho stadig håret i øyneneeller i maten. Og det er viktig å unngå mat i håret, for når man da legger seg til å sove... Da kommer ryddehjelpene våre tassende.... Maurene her er de mest aktive maurene jeg har sett noen gang! De rydder, bærer, sleper og drar. Alt fra blader til små smuler, og større ting som nøtter eller potetbiter. Og med matsmuler i håret mens man sover da..... Nei. Bare ikke aktuelt. Så her er det fjesvasking hver kveld, og strikk i håret når man spiser ute.


Trenger vel ikke kommentere dette?


















Dagen før vi skulle dra fra Rio Grande (vi skulle ikke dra så langt da. Ca 8 km.) kom det en tysk familie i en av de andre bungalowene. De hadde ei jente på 4,5 år, og ho var..... hva ska'n si..... en smule overinteressert i oss, Hedda, vårt liv, våre spisevaner, lekene til Hedda, min seng + +. Men for Hedda var det hyggelig med en jente på sin egen alder å leke med, så jeg holdt den lille irritasjonen som dukka opp av og til, for meg selv, og prøvde så godt jeg kunne å svare på det Helena spurte meg om. På tysk. Og av en eller annen grunn så snakket alle her tysk til meg. De kunne engelsk, men de trodde vel jeg kunne tysk da, fordi jeg i en bisetning en gang skrøyt på meg en tysk mann.... Og jeg nikket og smilte, og latet som jeg forsto.

Hedda hadde mye moro med henge-stolen på utsiden av bungalowen vår. Der satt ho gjerne og spiste, drakk vannet sitt, gynget eller lekte med en av de hundreogfemtito bamsene ho har kjøpt her...

Det var et veldig fint uteområde der, både foran bungalowen og i hagen ellers. Vi bodde vel ca 6-7 m fra svømmebassenget, og hadde utsikt til natur, natur, natur. Stillheten rådet, og vi sov til 08:30 hvis vi hadde fri (barnehagen krevde sitt, med alarmen på kl 06 på mandags morgen). Et fantastisk sted som vi gjerne anbefaler og reiser tilbake til.

"Pavilliongen" mellom bungalowen vår og svømmebassenget. Her spiste vi frokost en dag, sammen med en av hundene.

Hedda i svømmebassenget. I bakgrunden er den minste bungalowen på ca 35m2. Helt ny den også. Vi koset oss veldig her.

Svømmebassenget med "pavilliongen" i bakgrunnen. Bungalowen bakenfor er vår, og er på ca 45m2.

Mer pool-bilder.

Det var fire tilhørende solstoler; to var rosa.... Midt i blinken for en liten prinsesse. Vi tok med oss frukt og drikke opp hit, og satt og slappet av mellom all svømminga. Det var her Hedda plutselig fant ut hvordan ho kunne flyte, og dermed også svømme uten armringer og badering.

Utsikten fra "plattingen" vår, mot svømmebassenget. Plenen er ganske brun og tørr her. Plantene og spesielt grasset her trenger mye vann, og blir iherdig vannet hver dag tidlig på morgenen (for å forhindre at alt vannet fordamper med det samme). Men visse tider på året så hjelper det ikke uansett hvor mye man vanner. Det er rett og slett for varmt til at jorda kan holde på fuktigheten.

Inni bungalowen; senga vår. Vi sov i samme seng, noe som gikk greit, for den var kjempesvær! På Heddas side bygget jeg "fallmadrass" på gulvet, med outer, bamser og sengetepper i tilfelle ho skulle ramle ut. Og tenk: de hadde dyner her!! Tynne, gode dyner!! Ellers blir man jo alltid bare tilbydt et tomt dynetrekk eller et laken i beste fall... (f.eks. i det nye huset vårt; her ble vi ikke tilbydt annet enn putevar og strechlaken til madrassen.... Meeeeen; vi var lure. Vi hadde nemlig tatt med oss sommerdynene fra Norge, for vi har reist før vi nemlig, og forutså at dette kunne bli et "problem". For selv om dagene her

er veldig varme, så er nettene kjølige og gode. Så man trenger faktisk en dyne (jeg trenger to).

Kjøkkenet og oppholdsrommet. Godt med benkplass, kaffe til trakteren (ikke at jeg er plaga, og det er egentlig litt flaut når man er i kaffelandet over alle kaffeland), masse utstyr som gode kniver, masse tallerkner og kopper etc. Heddas vogn måtte jeg sette inne, for det var så sterk morgensol på plattingen at jeg var redd gummidekkene skulle ta skade av det. Også fant jeg to svære edderkopper oppi vogna den første morgenen (det var før jeg visste hva ordentlige edderkopper var. Les tarantellaer i det nye huset!), så jeg tenkte det var greit å ha den inne om natta...

Her har visst Hedda funnet veien til henge-stolen igjen....

Hele bungalowen vår.

På vei til butikken på hjørnet. Det er varmt!

Her er vi altså på sakte gå-tur til butikken. Tok nok omtrent en time og gå 2,5 km, med alle stoppa underveis. Her er Hedda foran en ku-gård. Rare kuer foressten. De har hengeører og en mengde løst skinn under halsen, sånn som kalkuner har....

Her er en av de....



Hvis vi kommer til å flytte fra det nye huset vårt, så kunne jeg godt tenke meg å bodd i Rio Grande, på "barnehagesiden" av stedet. Barnehagen til Hedda ligger nærmere Rio Grande enn Atenas, og hvis vi hadde bodd der kunne vi ha syklet frem og tilbake. Men vi kan vel ikke få i både pose og sekk, så jeg må vel legge til at vi er skrekkelig fornøyde med tingenes tilstand så langt.


Adios!