norsk prosedyre for å få det til. Her er det kun minibanker i samband med de store bankene, med væpna vakter på utsiden), så gå i butikken med barneklær og -sko, så spise på kinaresturant, og til slutt var vi i butikken og handlet alt for mye tung mat (jeg må bære det hjem i ryggsekken, for det er ikke noe handlenett på vogna). Selv om jeg nå har fått ødelagt LCD-skjermen på fotoapparatet mitt helt, og ikke lenger kan se hva jeg tar bilder av, så gjorde jeg i allefall et forsøk på å ta bilder av stedene i byen vi trakter mest.
Bilde 1: siden av hagen vår, og inngangen til naboen mot hagen. Jeg står foran inngangsdøra vår og tar bildet.
To dager i uka settes all søppel (og her er ingen kildesortering!) ut på fortauet for å bli hentet. De fleste steder har man laget til små "søppelbur" på en påle, for at ikke hunder skal komme og åpne sekkene for å finne mat. Denne søplehaugen ligger rett over gata for porten vår.
Dette er porten til huset vårt. OG huset til Rosie og Dough. Vi låser oss først inn porten helt ut mot gata, så har vi en lik port på innsiden (på bildet er den foran bilen til Dough). Etter det må vi låse oss inn først en dør, og så en dør til på "huset" vårt (som rommer hele 25m2 kanskje... Hvis jeg legger til litt for kjentfolk). Så jeg har aldri følt at vi er utrygge her kan man si.
Ved siden av (venstre) sees "nabo-kina'n"; en liten nærbutikk drevet av kinesere. Her handler vi melk og vann for det meste.
En av "gatene" vi ofte går for å komme til byen. Vi prøver å gå minst mulig langs hovedgata, så dette er en parallellgate. Ikke helt ferdig asfaltert, men det blir bedre etter en 100 meter...
En av tverrgatene vi passerer er veien inn til lekeplassen vi ofte er på. Den kan så vidt sees bak gjerdet på venstre side av bildet. Det tar fem minutter å gå dit tenker jeg.
Is-baren vi ofte er innom på vei til byen. Han som jobber her er veldig hyggelig, og smiler bredt hver gang vi kommer. Jeg trenger ikke lenger si hva Hedda vil ha, bare peke på hvilken farge på isen det skal være denne gangen. Så putter han svær kule oppi en skål, og pynter med to rullekjekser og en skje. Isen smelter forøvrig på mindre en fem minutter.
Baker'n. Den store. Det finnes flere bakere her, men dette er nok den mest kjente og største. Her må man selv ta et brett og en klype, og plukke ut av skap og hyller det man vil ha. Så leverer man brettet på disken, og så sier de alltid noe jeg ikke skjønner, men som jeg later som jeg skjønner. Antar at det er noe sånt som "er det alt?". For jeg svarer "si" hver gang, og da begynner de å slå inn. Her om dagen greide jeg å spørre etter brød med rosiner og kanel i (Hedda smakte det på hotellet, og syntes det var så godt!). Og når de ikke hadde det så spurte jeg om de kanskje hadde det i morgen... Flink??
Helt nord av sentrum. Legg merke til den stilige bussen. Det er en av de bussene som stopper over alt, er billigst og uten aircondition. Vi har tatt de noen ganger, og det er helt ok. Bare litt for mange mennesker til tider. De andre, mer moderne bussene går direkte mellom byene, uten så mange stopp, og har som regel aircon og seter til alle.
Barnehjemmet i Santo Domingo.
Sentrumsparken. Det ser ut til at alle byen i Costa Rica med respekt for seg selv har en sentrumspark. Om ikke flere. Det refereres alltid til parker som dette som et landemerke, og de fleste parkene har taxi- og buss stasjoner nær seg. Og en kirke.
Det er mange løshunder her. De er aldri agressive, men vi går heller aldri bort til de, eller klapper de som kommer til oss. De tigger lite. Bare rusler rundt og leter etter mat litt her og litt der. Men ingen ser tynne og skabbete ut, så de har et greit liv tror jeg. Villkatter er det ikke mange av. Derimot er det en del kinaresturanter her...
....og denne spiste vi på i dag. Den ligger vest for parken, og jeg var en smule skeptisk da vi prøvde å snik-kikke gjennom vinduet for å se hva slags sted dette var. Men da vi gikk inn ble vi gledelig overrasket. De som jobba der snakket engelsk og hadde til og med engelsk meny, og alt var rent, moderne og flott. Maten var god (vi spiste vårrull, chips og stekt ris med kylling), bortsett fra vårrullene som bare smakte safran, og var helt gule. Vi drakk en juice og en flaske vann, og betalte for alt sammen ca 60 nok. Da vi skulle til å gå kom kelneren løpende med en plastpose til oss. I den fant vi en lyseblå plastboks med resten av maten vi hadde betalt for. Skikkelig doggybag. Eller cat-i-bag kanskje.
Her er den lille kirken i Santo Domingo, øst for sentrumsparken. Denne kirken + den store med fotballbane foran er de to mest brukte landemerkene her i byen, og så godt som alle beskriver sin adresse ut i fra disse. Vi bor 1000 meter nord og 8 metervest for den store kirken.
Her er butikken i byen hvor vi handler mest. Det vi kjøper her får vi til under halve prisen av hva vi må betale på det store, amerikanske supermarkedet borte ved oss. Og varene er av bra kvalitet altså! Spesielt frukten og grønnsakene. Også har de en ferskvaredisk hvor de tilbyr laks blant annet. Nam, nam. Det har vi kjøpt mange ganger.Hedda har begynt å få litt penger av meg i stedet for at ho skal mase om å få ting hele tiden. Det
fungere bra. I dag har ho spart i tre dager for å få råd til denne hesten som ho har sikla på siden vi begynte å handle her. Endelig kunne ho kjøpe den, og til sin store glede hadde ho enda penger igjen! Og de måtte brukes kan skjønne, så ho kjøpte en gul perm til å ha tegningene sine i. En med bilde av figurene i Lazy Town (barne-TV) på....
Her har vi nettopp betalt, og Hedda er i full sving med å dekorere permen sin. I bakgrunnen er kassene. Vi har vært her så mange ganger nå, at vi lager ikke kø i kassa lenger. Også er det så kjekt når noen prøver å pakke på oss noe vi ikke vil kjøpe, for da bare sier jeg "habla ingles", og de rusler slukøret avgårde. For det er ikke så mange her som kan engelsk.
Vel hjemme igjen, i sofa-senga i stue-soverommet. I morgen skal vi på dagstur til Atenas for å se på et hus der. Med tilgang til svømmebasseng, og 1 times kjøring til stranda...
Sov godt.
fungere bra. I dag har ho spart i tre dager for å få råd til denne hesten som ho har sikla på siden vi begynte å handle her. Endelig kunne ho kjøpe den, og til sin store glede hadde ho enda penger igjen! Og de måtte brukes kan skjønne, så ho kjøpte en gul perm til å ha tegningene sine i. En med bilde av figurene i Lazy Town (barne-TV) på....
Her har vi nettopp betalt, og Hedda er i full sving med å dekorere permen sin. I bakgrunnen er kassene. Vi har vært her så mange ganger nå, at vi lager ikke kø i kassa lenger. Også er det så kjekt når noen prøver å pakke på oss noe vi ikke vil kjøpe, for da bare sier jeg "habla ingles", og de rusler slukøret avgårde. For det er ikke så mange her som kan engelsk.
Vel hjemme igjen, i sofa-senga i stue-soverommet. I morgen skal vi på dagstur til Atenas for å se på et hus der. Med tilgang til svømmebasseng, og 1 times kjøring til stranda...
Sov godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar