Hedda gledet seg lenge til denne dagen. Etter vi besøkte barnehagen for et par uker siden, og det ble klart at ho kunne begynne og attpåtil skulle få uniform, har ho venta fælt på å endelig få leke med barn på sin egen alder igjen.
Her er vi på vei ut døra kl 07:00. Den nye backyardigans sekken er pakket med niste og et ekstra skift, og i magen kribler det med sommerfugler og det som verre er.... Vi var heldige og fikk sitte på med han som eier bungalowen vi leide i 4 netter (mens vi ventet på at huset i Atenas skulle bli ledig), for han skulle kjøre dattera på skolen til samme tid.
Her er jenta i porten ned til barnehagen. På banneren utenfor står det Acro Iris Pre-school, age 2-5 years. Klokka er 07:40, og vi er førstemann. Barnehagen åpner kl 08, men jeg tenkte det kunne være greit å være der litt før, siden jeg ville ordne med betaling og uniformer med en gang. Været er selvfølgelig upåklagelig varmt, selv om det er tidlig. Det var veldig artig å kjøre gjennom byen i den friske morgenlufta, og se den våkne til liv. Sola står opp kl 05:30 her, så den hadde vært våken en stund før oss.
Etter at uniformen hadde fått plass på den solbrune, norske kroppen, begynte de andre barna å komme. Styreren (som også jobber i barnehagen, og bor på eiendommen sammen med moren sin) snakker litt engelsk, men ikke så veldig godt. Ho kan ikke kommunisere så veldig mye, men klarer å formidle hva ho vil si hvis jeg legger litt godvilje til for å forstå.
Det første som skjer når barna samles i "klasserommet", delt inn i grupper etter alder (Hedda er pre-kinder, og i gruppe med de største barna; 4-5 år), er at de ropes opp. På bildet sitter de og venter på at sitt navn skal ropes opp, og at de da skal få uttdelt navnskiltet sitt. Når de hører sitt navn skal de rekke en hån i været og si; "present teacher". Ja! På engelsk! For her lærer barna engelsk helt fra barnehagealder (det må dog være en veldig ny ordning, for det er et fåtall av både barn og voksne her som snakker engelsk). Hedda er god på uttale, og er ikke redd for å prøve å gjenta, så dette går utmerket.
Når barna har fått sitt navnskilt blir de krysset av i boka............
........og så skal de henge navnskiltet sitt på en plakat som henger på veggen. Slik kan alle se hvilke barn som er tilstede, og lære å lese navnene til hverandre.
Her er det Heddas tur til å henge opp sitt navnskilt.
Etter oppropingen er det tid for gruppeaktiviteter som sang, dans, eventyr og læring. Barna lærer noen ord og fraser på engelsk, og de gjentar da alt læreren sier. Ja, de kaller den voksne for "lærer". Temaet i disse dager har vært været. De har snakket om forskjellige typer vær, de synger sanger om vær og klipper, limer og fargelegger vær. Ingen av barna i barnehagen har sett snø før, så da læreren sa at der hvor Hedda kommer i fra er det maaaaasse snø nå, satte de opp svære øyne!
Samlingsstunden inne varer fra 08-09, sammenhengende. Dette er litt lenge for Hedda enda, for ho forstår jo ikke noe av det de sier. Men vi har snakket om at ho bare får gjøre det ho ser de andre gjør, også får ho hjelp hvis ho ikke forstår. Men det er nok lett å føle seg litt utenom. De andre barna tar ikke noe særlig kontakt heller. Språkforskjellen går jo begge veier. Men det er en gutt på gruppa til Hedda som er veldig snill og inkluderende. Han "tok seg av" Hedda mye den første dagen, og sa "vamos" (kom! bli med!) flere ganger for å få henne med i leken. Og ho ble mer enn gjerne med! Også oppdaget ho at noen av barna pratet om farger, og da slo ho til med å ramse opp fargene HO kan, sånn som gul, rosa og blå... Og da ble det fart i de andre barna, som plutselig begynte å prate, inkluderer, le sammen med ho osv. For både barn og voksne her er mye mer åpne, respektfulle (ler ikke av andre, men heller MED dem etc) og inkluderende enn norske folk flest synes jeg. Her VIL man gjerne bli kjent, og man inviterer, smiler, klemmer og ler mye mer enn hva vi litt reserverte nordmenn gjør. Så jeg håper indelig at Hedda lærer seg språket fort, og at ho ikke "gir opp", eller slutter å prøve. Vi har prøvd å repetere ord hjemme som kan være viktig å kunne når ho skal være i barnehagen alene om en stund (for jeg kommer til å bruke tid på dette, på å få ho til å føle seg trygg, kjenne rutinene og være komfortabel med det meste).
Her er vi innom lekerommet inne, som har eget "drama-hjørne", men masse kostymer!! Falt jo SÅ i smak, og Hedda plukket selvfølgelig ut den mest spraglete, knæsje rosa prinsessekjolen ho fant. Legg merke til at ho har begynt å ta i bruk "foto-fjeset" igjen. Har det blitt litt for mye posering de siste ukene tro??
Klokka 09 er det tid for mat, etter at alle barna har vasket hendene. Alt er veldig godt organisert her, og rutinene er de samme hver dag, så alle barna vet eksakt hva som forventes av de, og de venter tålmodig på sin tur (som tico er man vel født til å være tålmodig tror jeg).
Alle barna spiser sammen ute i skyggen, på langbord. En veldig hyggelig atmosfære hele tiden. Alt er så rolig og alle får bruke den tiden de trenger.
Vi var heldige med matpakka den første dagen, for Hedda hadde ganske lik matpakke som de andre, og det er selvfølgelig viktig når man er 4 år og gjerne vil være en av gjengen... Ho hadde helt maken juiceboks som Jose David som satt ved siden av, og ho hadde maken kjekspakke som ho tvers ovenfor. Men ellers var det nok bare Hedda som hadde brødskive... Det ser ut til at kanskje ikke matvanene her er så sunne som man skulle tro når man bor i et land hvor det meste skulle være økologisk og naturlig. Til nå har jeg funnet ut at hvis man vil ha det naturlig og økologisk må man i regnskogen altså, for det meste av livet til de som bor her er preget av "luksus" i form av amerikanske plastgodterier og ellers mye dill og dall. Og når barna har med seg sjokolade og kake som formiddagsmat, så er det kanskje ikke så rart at de fleste mennesker over 35 år her ser litt sånn halvfeite og slække ut. Men alle barna hadde med seg frukt da! Det var jo flott. Og vi traff igjen blink med vannmelon- og bananbiter i boks. Omtrent 90% hadde det samme. I biter. I boks.
De voksne som jobber i barnehagen (3 i tallet, inkludert mamma'n til styreren, som er en eksplosiv dame, med mye lyd) hjelper selvfølgelig barna med matpakkene. Men jeg har enda ikke sett at noen av dem setter seg ned for å spise. Jeg derimot er sulten som en norsk ulveflokk, og gafler i meg et par skiver brød med ananas/papaya-syltetøy (vi kjøpte 6 (!!) glass økologisk syltetøy (bare bær og sukker) på grønnsaksmarkedet i Santo Domingo før vi dro), og alle Heddas rester. Og masse vann har vi med, men jeg må ha med juicebokser til Hedda, for ho er ikke noe særlig til å drikke vannet hvis det har blitt litt varmt. Og noe MÅ ho drikke, så jeg gambler ikke på å "lære" ho å drikke lunka vann ved å ikke tilby noe annet altså. Barn blir veldig fort dehydrerte her, så da bruker jeg heller et par hundre kroner ekstra i mnd på å kjøpe juicebokser.
Etter maten pusser alle barna tennene... Dette var nytt for oss. Vi måtte gå til innkjøp av enda en tannbørste og tannpasta, og gjett om det var stas å stå sammen med de andre ute foran vasken, og spytte og pusse og skylle og tulle! Men det var ikke bare dette vi måtte kjøpe dagen etter oppstart. Her har nemlig barna med seg alt av materiell selv. Det være seg farger, tusjer, maling, pensler, maleskjorte, penal, visklær, blyantspisser, saks, farget papir, hvitt papir, vannglass, håndkle, klut, foldere til ark + + Alt dette måtte vi til byen å få tak i. Men heldigvis så er det sånn her også, og noen vet å dra nytte av andre folks behov, og det finnes plenty av butikker som har "spesialisert seg" på nettopp barnehage- og skolemateriell. Så vi fant alt sammen i to butikker.
Utelekene er plassert i et veldig varmt og solfylt område, så få av barna er her og leker lenge av gangen. Hedda vil gjerne huske og dumpe, men ho orker ikke lenge før ho blir for varm, og gjerne vil i skyggen igjen. Ho må jo også ha på seg hatt i sola, så det blir nok fort varmt med bomulls t-skjorte, hatt og skjorts. Trampoline har det også, men den får barna bare lov til å bruke med en voksen til stede.
Hver dag (hver dag vi har vært der i hvertfall) går barna ned på et "tileggsområde" som også hører til barnehagen, men som er avstengt det meste av tiden fordi det er vanskelig å holde øye med alle barna hvis de beveger seg både oppe og nede på samme tid, for å mate.......: GRISENE!! De har faktisk; tro det eller ei; to, sorte minigriser!! Snufs. Akkurat makene til våre....
Her er alle på vei ned for å gi bort matrestene sine, mens de synger "Old Mac Donald had a farm...." Og det er vaaaaaarmt......!!
Her bor grisene. De har skygge og vann, og et skur av en bolig. Men hva bryr vel det en gris, bare de får mat??
Alle barna får en håndfull hver som de kaster over gjerdet. Eller "gjerdet"....
Det finnes noen få leker på dette området også, som er veldig stas å få bruke, siden de ikke har tilgang til dem hele tiden. Hedda er ikke redd for å prøve lekene sammen med de andre, men kommunikasjonen uteblir jo foreløpig da.
Her har de akkurat lekt gjemsel med en av assistentene. Det var moro. Alt jeg kan tenke på når jeg ser sånne rør er edderkopper og skorpioner. Men hva skal man gjøre da?? Annet enn å kjøpe noen lette, HELE stoffsko til prinsessa, så ho ikke tråkker rundt med bare tær i sandaler.... Og det har man gjort.
Hedda var den første til å klatre opp på røret, og den eneste som hoppet ned selv. Naturbarnehagen??
"Se mamma! Appelsiner!" Men det viste seg at vi trodde helt feil. Det er noen sure, bitre frukter som minner litt om sitroner. Jeg husket plutselig at vi kjøpte en sånn i butikken en av de første dagene vi kom til Costa Rica, satt oss ned på fortauet og skulle smake på denne frukten som var solmodnet her i dette fruktens land.... FYSJ!! Skuffelsen var større enn stor. Og her vokser den altså. Overalt. Og ser så god ut, men smaker bare fysj.
I skyggen under trampoline. Jose David har tatt med seg Hedda for å grave i jorda. Det falt selvfølgelig i smak.
Her lærer de mindre barna (og Hedda) hvordan en baby skal bades og vaskes. Hvis ikke babyen druknet ca 15 ganger, så ble den i hvertfall dødelig skadet av all såpen og skummet... Men de var flinke. Og de er så flinke til å samarbeide synes jeg, barna her. Det var bare ei dokke og en balje, men ingen krangling. Alle vasket litt her og der. Og Hedda holdt hodet.
Et av favorittlekestedene til Hedda er det lille lekehuset. Her vil ho ofte bo, og ho vil selvfølgelig at vi skal leke sammen. Det er vanskelig når ho ikke kan leke med språket inkludert, med de andre barna. Men det ordner seg vel.
Barnehagebygningen.
Den siste timen (10:30 - 11:30) er det igjen tid for gruppeaktiviteter inne. Da tegner eller maler de som regel. Hedda har fått rosa maleskjorte med bilde av Stephanie fra Lazy Town på, og ho kan ikke vente til ho skal få bruke den!
Her fargelegger de været. Hedda har fått snøvær. Ikke så interessant å fargelegge kanskje, men når man er 4 år kan snøen være både grønn og rosa, så ikke noe problem.
Flere av disse skrekkelige fruktene vokser bak gjerdet hvor alle håndklærne og klutene henger til tørk.
I "bakhagen" er det også mye sol, men hver morgen setter de opp et "telt" for å få skygge. Så det er her de fleste barna leker, med plastbiler, spader og raker. Når de store barna har samlingsstund inne på slutten av dagen, leker de minste her ute.
Et annet aktivitetsrom.
Hedda i en av plastbilene. Jeg tror vel ingen av lekene her er 110% intakte, men hva gjør vel det? Like moro å kjøre tur til mimmi fordet vel??
Klokka 11:30 kommer foreldrene og henter barna sine. Vel.... noen av foreldrene. De fleste benytter seg av tilbudet om å kjøre minibuss (man må betale for moroa), hvor da barna blir stuet sammen, og kjørt hjem av to voksne; en som kjører og en som passer på baki, samt sørger for at rett barn går av på rett plass. Vi kommer til å benytte oss av dette, da barnehagen er ca 6-7 km unna (kunne ha syklet, men de siste 2-3 km av veien er veldig farlig å både gå og kjøre sykkel). Men..... Hedda kommer ikke til å kjøre bussen alene. Jeg blir med ho hver vei. Har allerede avtalt med sjåføren at jeg får sitte på tilbake til byen etter levering (når jeg en dag ikke trenger å være i barnehagen sammen med ho / være i nærheten lenger), og også få sitte på TIL barnehagen fra byen (huset vårt ligger ca 1,5 km fra byen) når ho skal hentes.
Nå skal jeg gjøre ferdig en "blogg-rapport" til, og så skal jeg se på Grace Anatomy!!
Hadet på badet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar