Vi ble hentet av huseieren kl 15:30, og fikk stappet alt pikkpakket vårt (som stadig vokser og blir mer og mer) inn i den gamle jeepen hans med jordgulv og grus i bagasjerommet. Til lyden av tecno-musikk på full guffe igjen (les snart om turen fra Santo Domingo til Rio Grande!), humpet vi oss vei gjennom Atenas og ned til venstre ved parken der bøndene holder morgenmarked hver fredag.
Det første vi måtte gjøre var selvfølgelig å bade... Vi ruslet gjennom hagen med alle hengekøyene, og hoppet i "havet". Passe kaldt vann (friskt og avkjølende vil noen si. Huttetu sa jeg. Men deilig når man først kommer under) og stor plass. Et par hotellgjester kom innom, men det er plass til alle og enhver i dette bassenget. Uten tvil. Hedda (som har lært seg å svømme uten armringer ca 1 meter med ansiktet ned i vannet og dykkebriller på.... Flott, hæ??) padlet i vei, hoppet fra kanten og storkoset seg. Og joda... Ho mor hadde det vel ikke så ille ho heller ;-)
Her står jeg på toppen over svømmebassenget og tar bilde ned på huset vårt. Jeg håper ikke det blir jordskjelv, for da får vi nok hele plenen inn gjennom vinduet her...
Dette bildet er tatt fra samme sted, jeg har bare snudd meg rundt. Hedda ligger i den blå hengekøya.
Denne hagen er på området "vårt" (3 hus), men også hotellgjestene har tilgang til herligheten. Flott å ligge sammen oppi en hengekøye i skyggen, under palmene. En drøm. Selv en aktiv og sprelsk 4-åring lå frivillig rolig i ca 6 minutter da...
Vi bader hver dag. Må jo det. Både av praktiske grunner og fordi det hadde vært dumt å ikke gjøre det når man har muligheten. Her er bassenget sett fra hengekøyehagen.
Som sagt er vi stort sett alene her, men det hender et par gjester dropper innom.
Fotofjeset igjen...... Hedda kunne badet i timesvis tror jeg. Uten stopp. Tror ho kunne hatt hele oppholdet sitt her i vannet om ho fikk lov.
På vei hjem må vi alltid slappe av litt og huske oss litt i hengekøyene først. Det perfekte stedet og tilbringe den første tiden etter ankomst når mimmi, onkel og tante Marie kommer... Spise litt is med fersk frukt og champis på steinbordet, og så slappe av litt i hengekøyene etterpå... Eller bade litt hvis været er for varmt for kuldevante nordmenn.
Hedda fortsatt i den blå hengekøya.
Blir visst aldri helt ferdig med disse hengekøyebildene....
Huset er ikke så stort. Her er stua. Snur jeg med rundt ser jeg rett på kjøkkenet og spisebordet. Huset sies å være ca 80m2, men jeg syntes det virket en del midre, helt til jeg fikk vite at her iberegnes også den flislagte delen av uteområdet = sikker 7-8 m2. Men vi har to soverom og to bad (det er viktig her; å ha to bad. Men fortell meg; hvem trenger det på litt over 70m2??)
Hedda spiser dessert etter frokost; jordbær med melk.
Første natta fikk Hedda mange fæle myggstikk. De ble svære og hovne, og klødde noe helt forferdelig. Vi hadde selvfølgelig rustet oss med kløstillende kremer (både 100% natural, eurax og min "pynt"; mentolathum - som er Heddas favoritt blitt) - jeg har jo tross alt med meg TRE svære toalettmapper med apotekting.... Men det så ikke så bra ut. Myggstikk er jo ikke så farlig i seg selv, hvis man ikke møter på en mygg med dengue-smitte så klart, men de stikker om dagen. Disse myggstikke kom om natten. Derfor har Hedda myggnett over senga si nå, og i natt krøyp ho ut uten et eneste stikk til! Utmerket. Og selvfølgelig utrolig morsomt å sove i "telt". Dog litt varmt på begynnelsen av kvelden, men her i byen med det beste klimaet i verden er nettene kjølige - nesten kalde, og dagene varme. Veldig varme. Uten å være uutholdelig varme. Helt perfekt. Jeg har ikke vært utsatt for noe mer enn ett myggstikk, for jeg holder meg stort sett under dyna. Men Hedda, som ligger i bare trusa, er mye varmere enn meg av natur, og vil gjerne ligge uten dyne de første timene. Så ho er følgelig mye mer utsatt. Og jeg henger heller opp et nett enn å spraye ho full av myggmiddel hver kveld.
Bortsett fra myggstikk så har Hedda blitt stukket av en svær maur en gang. Vi TROR det var en maur, og vi TROR det var en såkalt "fire ant". Trenger ikke så mye fantasi til for å forstå hvorfor den har fått det navnet kanskje. De er ikke farlige, men biter hardt og stikket er vondt. Disse maurene er veldig vanlige her, og er ganske hissige. Ho fikk faktisk et lite "hull" som, ikke blødde akkurat, men som ble en liten, rød prikk. Litt hovent rundt. Det var borte igjen i løpet av en time.
Noe særlig annet har vi vel ikke vært utsatt for de siste dagene... Kryss i taket og bank i bordet. Vel... Jeg tråkket ihjel min første (og siste håper jeg!) skorpion i dag da.... For et par timer siden. Den bare lå plutselig på gulvet her, og glodde på meg og viftet med halen... Men jeg hadde fått beskjed om at de er rimelig treige til beins, og ligger stort sett helt rolig, så det er en enkel sak å sette de ut av spill. Og det var det. Den var ca 3 cm lang + klørna tenker jeg, og gjemmer seg helst i skoa og sånn da, så vi tømmer de hver dag før vi tar dem på oss. Jeg kan huske det var noen der hjemme som lo og ristet på hodet før vi reiste, da jeg fortalte at vi måtte tømme skoa her, før vi tok dem på oss. Men jeg kan ikke huske hvem det var!? Det er dumt, for jeg hadde en plan om å legge den døde skorpionen i en sko, og så ta et bilde og sende det til vedkommende. Men nå som jeg har fortalt om planen min her kommer vel ikke synderen til å tilstå, så jeg kan likegodt bare fortelle alle at ingen grunn til panikk. Ikke alle skorpioner er giftige. De mest giftige lever ikke her. Og vi tømmer skoa våre og rister klærne og sengetøyet både før og etter. Men det var en opplevelse jeg håper jeg blir foruten i fremtiden....
Nå er det Greys Anatomy!!
Hadet på det andre badet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar