Jeg kjente jo at det var varmt, men Hedda blir fortere varm enn jeg gjør. Ho jamret og sutret i halvsøvne, og snart våknet ho nok til å kunne fortelle meg at ho var så veldig varm. Det var først da jeg registrerte at både vifta og AC ikke virket mer (enda de bråker som ti traktorer når de står på), og jeg ble først litt irritert fordi jeg trodde at hotellet stengte av strømmen på natta for å spare penger. Det vet jeg noen billighoteller gjør i Asia f.eks, hvor de også skrur av varmtvannet mens folk flest er på stranda. Så stakkars den som ikke er det og vil ta seg en dusj. Vi fikk av oss klærne, drakk litt vann og lå og hørte på regnet som fosset ned utenfor. Det hørtes ut som om noen kasta kampestein på taket, sånn regnte det. Oi, tenkte jeg. Åssen vær får vi i morgen da tro?? Til slutt, sånn rundt kl 03 kom strømmen tilbake, og det ble umiddelbart mer levelig i rommet, selv om jeg absolutt har opplevd AC og vifter med mer energi. Vi sovna til slutt begge to. Hedda med vondt i en arm (?) og jeg med dundrende hodepine. Det hjalp liksom ikke å lukke opp noe vindu heller, når det fortsatt var 28 grader og masse regn (fuktighet) på utsiden. Vi sov til kl 09 i morges, og var våkne og opplagte da heldigvis.
Frokosten her er inkludert, siden de kaller seg bed & breakfast. Jeg var spent på maten, for buffeer på småhoteller pleier kanskje ikke ha det største utvalget. Og her var buffeen ikke-eksisterende... Men til vår store glede hadde de heller laget en frokostmeny, hvor man kunne velge mellom typiske frokoster som "a la Tico" (ris, bønner, egg, toast og frisk frukt), "a la Americano" (pannekaker med sirup og frisk frukt), noe fransk greier eller noe annet jeg ikke husker fordi Hedda selvfølgelig ville ha de amerikanske pannekakene og jeg ville ha Tico-style. Nydelig. Denne tico-maten er fantastisk, og veldig simpel. Ikke noe dill-dall. Men pannekakene til Hedda smakte litt gammel matolje, så ho ville ikke ha så mye.
Mens vi satt der og spiste så hørte vi plutselig masse skriking fra trærne. Plutselig dukka en hel skokk av små apekatter opp! De hoppet fra gren til gren blant trærne på utsiden av resturanten, og noen var bare noen meter unna! Men de var helt ville, så de kom ikke for å prøve å få mat. De var tydligvis bare på "gjennomreise". Det var så rart å se dem slik i sitt rette element, hoppende helt uforstyrret rundt i trærne sammen med iguanaer. De er jo overalt.
Etter frokosk ville Hedda svømme litt i bassenget, også bestemte vi oss for å dra på stranda. Jippi!
Det skulle vise seg å være en vanskelig affære. Vi bor liksom midt på veien mellom Quepos og Manuel Antonio, så vi er avhengig av å ta buss eller taxi. Men her er det ingen markering for buss stoppa, så hvis man ikke vet hvor de er så stopper ikke bussen selvfølgelig. Vi prøvde å spørre oss frem, men ingen av de vi møtte visste hvor det nærmeste stoppet var. Det var varmt (VELDIG varmt!), og Hedda som skal snu og plukke opp alt mulig, ble bitt av en liten maur på fingeren da ho snudde på en stein. Det var selfølgelig like før vi måtte ringe etter sykebil, så jeg prøvde å bære ho litt, sammen med ei veske stappfull av strandting og vann. Det var tungt.
Veldig populært så det ut til å være å selge slike strandtepper eller saronger om man vil. Selvfølgelig med costa ricanske motiver som svære, fargerike papegøyer, skilpadder, apekatter etc. Alt i gilde farger. Ingen var pågående hverken fra bodene hvor de solgte de klassiske strandsmykkene og trefigurene som man finner foran en hver turiststrand i hele verden, eller på stranda.
Vi leide to senger og en parasoll for 5000 colones (70 kr, så det var dyrt), og så smørte vi oss for andre gang og gikk uti for å teste vannet. Bak oss lå et par fra Sverige, og de ble våre veske-vakter mens vi badet. Og for en vanntemperatur!! Ha ha ha. Vi lo så vi grein på vei uti. Det var varmere vann enn hjemme i dusjen jo! Tipper rundt 28 grader, men det var noen som sa til oss en gang på Kypros at temp. i vannet der var 28, og hvis det var fakta så er vannet her 34! Til og med jeg greide å bevege meg uti uten å krympe meg...
Her er vi på tur til enden av stranda. Det var ingen solsenger her, bare klipper og en liten "lagune" på baksiden. Vi dro på oss langarma skjorter, for sola her er sterk, så jeg prøvde å holde oss mest mulig i skyggen. Det var ikke så lett når vi var på spasertur, så da ble klær og hatter eneste løsning (og selvfølgelig solkrem).
Hedda syntes det var stas å utforske alle kriker og kroker, klipper og steiner, og ho sprang rundt i sanda som en gærning. Ho begynte å bli rød i kinna sine, så jeg ble bekymret over at ho kanskje hadde blitt solbrent likvel (ubegrunnet skulle det vise seg, da det må ha vært bare varmen i seg selv (og inni ei skjorte med lange ermer) som gjorde ho rød i ansiktet. Alt forsvant da vi kom hjem og ho fikk kjøla seg ned.).
Her er "lagunen" med et par båter i. Det så ut som om det kunne være en elv som hadde utspringet sitt her, og vi så rare fugler som så ut som mini-storker. På et skilt sto det at det kunne være krokodiller i elva lenger inne i skogen, men dette leste jeg om i boka mi, og det viser seg at det er et salgstriks. Ikke for å få folk til å komme og se krokodillene, men for å få fraktet folk over den lille, grunne elva i båt / flåte i stedet for at de går over. Og båten koster selvfølgelig penger. Ingen av de som skrev boka (lonely planet) så noengang en eneste krokodille....

Vi sto lenge og ventet på bussen for å komme hjem. Til slutt stoppet vi bare en taxi, for jeg måtte uansett i en minibank, og med bussen hadde jeg ikke hatt aning om hvor vi måtte gå av for å finne en sådann. Hedda spør alle på spansk-engelsk om de kan engelsk (habla English?), og taxisjåføren svarte (selvfølgelig) ja. Men det kunne han ikke. Så da måtte jeg frem med mine spansk-kunnskaper igjen (kremt, kremt). Ordet for minibank (cajero) husket jeg, så da var det ingen sak. Det går nå også mye lettere i butikken når jeg må spørre etter noe, og vi forstår når noen spør hva vi heter, hvor mange år Hedda er, om vi er her alene etc. Tall og summer begynner jeg også å få en viss snøring på. Det var et endeløst kaos hver gang i begynnelsen.
Jeg fikk tatt ut penger, og så rusla vi nedover til resturanten vi var på i går. Her er Hedda med en jordbær-smoothie...
Jeg bestilte en rett bare denne gangen, for i går bestilte vi hver vår, og Hedda som er så småspist klarte ikke å lage "spor" etter seg selv i maten en gang. Retten på bildet her en en av de typiske tico-style-middagene med ris, bønner (de er så gode!), grønnsaker, friterte bananer og kjøtt. Vi spiste opp rubbet! Så gikk vi hjem, og Hedda badet litt i bassenget. Etter episoden med den sinna mauren så nekter ho plent å stå og gå der ho ser en maur. Håper det bedrer seg til i morgen, for her ER mye maur... Og gekkoer. De er så søte. Kl 18 var det tid for Jorge Curioso (nysgjerrige Nils) på barne-tv, men denne gangen hadde tv'en streika. Jeg ned i resepsjonen med morske-fjes, men det kunne jeg bare kle av meg igjen, for det var et brudd på en lokal kabel her i Manuel Antonio som var årsaken. Akkurat som strømbruddet i natt...
Nå er det tid for senga snart, så får vi se hva natten og morgendagen bringer.
Hei pa dere begge.
SvarSlettSer at dere fortsatt storkoser dere.
Jeg ma smile litt da jeg leser din komentar ang. strombrudd. Dette er vanlig her og,spesiellt under tordenbyger eller tropisk regn.Foreslar at du gradvis setter ned effekten pa earcond. Dette vil hjelpe dere
til a bli vandt til tempratur og foktighet.
Viften er en bedre losning over sikt.
Selv nar det gjelder apekatter og annet er natur og miljo opplevelsene hos dere ganske
like med de her i Brasil.
Ser pa bildene dine at hedda trives bra.
Maten ser god ut.
Pass pa at maten er godt kokt eller stekt.
Spesiellt hvis du spiser pa strandkafeer ol.
Prov a unnga a spise grisekjott hvis du er i tvil hvordan det er behandlet.Ogsa grontsalat
hvis det er mikset med majones.
Hvis du ikke finner et busstopp,hjelper det a
bare rekke ut handen.De stopper somregel.
Vel,kanskje du er klar over dette alikevel,det er jo ikke forste gangen du er ute a reiser.
Men jeg tenker at dere trives bedere der enn
i Middelhavsomradene.Trivlig nar alt er
gronnt rundt omkring,ikkesant?
Dere for fortsatt ha det bra og kos dere samye.
Pappa